Den norske forfatteren Jon Fosse, tildelt Nobelprisen i litteratur torsdag 5. oktober, erklærte seg «overveldet og takknemlig» ved kunngjøringen av prisen hans, hvis navn har sirkulert i tjue år.
Nobelprisen i litteratur 2023 ble tildelt den norske dramatikeren Jon Fosse forr «dets innovative stykker»kunngjorde juryen torsdag 5. oktober under seremonien i Stockholm (Sverige). Forfatteren sa “overrasket, men ikke for overrasket” med kunngjøringen av hans belønning, hvis navn hadde sirkulert i rundt tjue år. Svenska Akademien hedret den 64 år gamle forfatteren «for hans innovative verk og hans prosa som ga stemme til det uutsigelige», siterer Septologen roman på syv kapitler og tre bind, ennå ikke oversatt.
«Jeg er overveldet og takknemlig. Jeg anser at dette er en pris for en litteratur som fremfor alt har som mål å være litteratur, uten andre hensyn.» Jon Fosse reagerte i en pressemelding. «De siste ti årene har jeg forberedt meg forsiktig på hva dette kan skje. Men tro meg, jeg hadde ikke forventet å motta prisen i dag, selv om det var en sjanse.» sa han på telefonen.
Da Jon Fosse hørte nyheten, «Jeg kjørte gjennom landsbygda, mot fjorden nord for Bergen i Norge.» sa Mats Malm, fast sekretær i Svenska Akademien, etter kunngjøringen. «Vi hadde muligheten til å begynne å snakke om praktiske spørsmål og Nobeluken i desember.» han la til. Hans arbeid, som ligner på Samuel Beckett, deler den pessimistiske visjonen til sine forgjengere, ifølge Jon Fosses biografi utgitt av Akademiet.
Flerprisvinnende dramatiker
Jon Fosse, født 29. september 1959 i Haugesund, Norge, er en mangefasettert forfatter som ikke er lett tilgjengelig for allmennheten. Han Han begynte sin karriere innen litteratur og skrev romaner og dikt. Han skriver også tekster rettet mot unge lesere. I 1994 skrev han sitt første skuespill med tittelen Og vi vil aldri være fra hverandre etter ønske fra den unge regissøren Kai Johnsen. Oppmuntret av suksessen fortsatte han i 1995 Etternavn. I 1996 publiserte han noen vil komme Tildelt den internasjonale Ibsenprisen 2010 og romanen Meglancholy Ito verk som Claude Régy skal iscenesette og som vil bli avslørt for ham i Frankrike.
Jon Fosse er nå en internasjonalt kjent dramatiker. Han er, sammen med Ibsen, den mest representerte norske dramatikeren i dag. Hans teaterverk inkluderer et titalls skuespill, hvorav de fleste er oversatt av Terje Sinding, kjent for sine oversettelser av Ibsen. Hans forfatterskap (romaner, noveller, poesi, essays og skuespill) er oversatt til mer enn førti språk, og verkene hans er produsert av de største regissørene, spesielt i Frankrike (Patrice Chéreau, Jacques Lassalle, Thomas Ostermeier, Claude Régy… ). romanen hans Naustet (1989), skaffet ham kritikere.
Han regnes som en av de største samtidsforfatterne, og ble tildelt den franske nasjonale fortjenstorden i 2007 og mottok flere priser, inkludert den europeiske litteraturprisen i 2014 og Nordisk råds store litteraturpris i 2015.
Mørke tekster, nøktern skrift.
Jon Fosses teaterverk er preget av svært raffinert, minimalistisk og repeterende forfatterskap med små variasjoner. Språket er banalt, handlingen er dårlig, nesten fraværende, alt virker veldig enkelt. Men forfatteren klarer å skape ekstrem spenning mellom karakterene, i en ofte svært mørk verden. «Språk betyr vekselvis én ting og dets motsatte og en annen ting.», sier forfatteren.
«Hans enorme verk, skrevet på nynorsk (en av det norske språkets skriftformer, red.anm.) og dekker et bredt spekter av sjangre, består av et mangfold av skuespill, romaner, diktsamlinger, essays, barnebøker og oversettelser. «, estimerte juryen. «Det er på grunn av hans evne til å fremkalle (…) tapet av orientering, og måten dette paradoksalt nok kan gi tilgang til en dypere opplevelse, nærmere guddommelighet, at Fosse regnes som en innovatør.» detaljert Anders Olsson, president for Nobellitteraturkomiteen.
Jon Fosses forfatterskap inkluderer ingen tegnsetting, og fraværet av spørsmålstegn er spesielt bemerkelsesverdig, ettersom karakterene er evig søkende, venter, under spenning: sjalusi, fortvilelse, angst, eksistensiell tomhet… Ofte konfrontert med sin egen ensomhet, forblir karakterene. merkelig og vi vet nesten ingenting om deres fortid. De er stiliserte og har ikke noe navn: de er betegnet med en generisk term: ham, hun, Sønnen, faren, man, den andre…
Det eneste som betyr noe er øyeblikket og spenningene som vokser mellom dem. Selve handlingen er foredlet til det nesten blir abstrakt eller konseptuelt: møtet, adskillelsen, forlatelsen, ensomheten… Det gir ofte inntrykk av å være uferdig eller å ende i et øyeblikk av usikkerhet, forbigående. Resultatet, for skuespilleren og tilskueren, er en slags frustrasjon som pirrer nysgjerrigheten og vekker fantasien.
I Frankrike utgis Jon Fosses skuespill i Ark-utgaver.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»