De siste ukene har vi snakket om Ukraina og Russland på ulike programmer, fordi krig er den mest presserende saken på alle områder. i overføring to halvkuler vi fokuserer på en bredere analyse av politiske prosesser.
Lederne for landene i den såkalte Joint Response Force møttes i London denne uken. Statsministrene diskuterte hvordan man kan koordinere en felles politikk i kampen mot russisk aggresjon. Hva har dette møtet gjort, hva viser det og hvor viktig er dette samarbeidet mellom land?
Representanter for amerikanske og kinesiske delegasjoner møttes i Roma. Det er ingen hemmelighet at det er dyp spenning mellom de to stormaktene. Møtet var selvsagt ikke på et så høyt politisk nivå, men selve møtet er viktig. Hva er resultatene, hva er sjansene for å fraråde Kina å finansiere og støtte krigen i Russland?
Hva skjer i Hviterussland? Kontroversiell informasjon når offentligheten om i hvilken grad Lukasjenko-regimet blir involvert i krigen mot Ukraina, spenningene i Hviterussland, og hvordan Hviterussland prøver å motstå press fra Russland om å bli mer aktive i «krigen». brødrene».
Aktuelle saker blir evaluert av en forskningsmedarbeider ved Latvian Foreign Policy Institute Elizabeth Vizgunov. Vi hørte statsministeren på opptakene Krišjānis Kariņu og hviterussisk historiker Iharu Melnikov.
Nord-Europa styrker seg mot angriperen
Joint Response Force er en politisk-militær allianse dannet av de ti landene i Nord-Europa. I 2014, da Russland startet sin første fase av aggresjon mot Ukraina, ble NATO-blokkens uforberedelse for slike krisesituasjoner tydelig. langsom reaksjon. En tilnærming for å avhjelpe problemet er tettere samarbeid innenfor mindre grupper av land, og Joint Response Force er et av de tydeligste eksemplene på dette. Storbritannia, som den såkalte rammenasjonen, har samlet NATO-medlemmene Nederland, Danmark, Norge, Island, Latvia, Litauen og Estland, samt Finland og Sverige, som ikke er medlemmer av Den nordatlantiske traktatorganisasjonen.
Som den britiske marinekommandøren James Parkkin kommenterte forsvarsprosjektet: «Joint Response Force kan handle mens NATO fortsatt tenker.»
Geografisk er alliansens fokus primært på de fjerne nordlige, nord-atlantiske og baltiske områdene i Europa. Det er forståelig at nå, siden Russlands fullskala krig mot Ukraina, har sikkerheten til alliansemedlemmene som grenser til den aggressive staten, spesielt de baltiske statene, blitt det viktigste spørsmålet. Alliansens regjeringssjefer møttes i London denne uken. Uttalelsen som ble gitt 15. mars fordømte på det sterkeste Russlands aggresjon, dets besluttsomhet til å støtte Ukraina og holdt Russland og dets leder ansvarlige for å ignorere internasjonale normer og forbrytelsene som ble begått under invasjonen. «Putin må mislykkes,» sa han i en uttalelse.
Ukrainas president Volodymyr Zelensky henvendte seg også til nettdeltakerne, og gjentok den ofte gjentatte tesen om at Ukraina for tiden er i krig for demokratiets fremtid over hele Europa. «Russiske propagandister,» sa Zelensky, «fortsetter å gjenta at krigen i Ukraina bare har begynt. De fortsetter å mobbe, og nå sier de at andre europeiske land følger etter, og inviterer mange av dere som hører på meg akkurat nå.»
Kina – den tredje styrken
Tidligere denne uken i Roma ble det holdt et møte mellom representanter på høyt nivå for USA og Kina: Jade Sivanivan, nasjonal sikkerhetsrådgiver for president Baiden, og Jan Czech, tidligere kinesisk utenriksminister, generalsekretær i utenriksgruppen til utenriksministeren. Sentralkomiteen til det kinesiske kommunistpartiet. Møtet var planlagt for flere uker siden, men krigens gang i Ukraina påvirket tydelig innholdet.
Hvis det opprinnelig var planlagt å diskutere de økonomiske relasjonene mellom de to landene, så var, så langt det kan bedømmes, det absolutt dominerende temaet Kinas mulige økonomiske og også militære støtte til aggressorlandet Russland.
Nyheter om at Russland har bedt om slik kinesisk støtte, inkl. Associated Press distribuerte forsyninger av militært utstyr forrige uke, med henvisning til en anonym kilde i den amerikanske administrasjonen. Både Kina og Russland har avvist slike anklager som falske, men amerikansk side sa før Roma-samtalene at Kina ville bli advart om alvorlige konsekvenser dersom de etterkom lignende forespørsler fra Kreml. Dette påvirker ikke bare Kinas forhold til USA, men også globalt. Etter å ha avsluttet de syv timer lange samtalene, beskrev rådgiver Sullivan dem som «intense» og «åpne». Den kinesiske siden gjentok på sin side generelle fraser som ber partene i konflikten om en fredelig løsning, respekt for sivile, og bekreftet på nytt sin forpliktelse til suvereniteten og territorielle integriteten til hvert land.
Ønsker Lukasjenko en krig?
Siden begynnelsen av den russiske invasjonen av Ukraina har den selvutnevnte presidenten Lukasjenko i Hviterussland alltid understreket at de hviterussiske væpnede styrkene ikke vil delta i krigen. Han har kommet med lignende uttalelser med jevne mellomrom, men ettersom kampene i Ukraina fortsetter og behovet for Kremls militære reserver vokser, vokser spekulasjonene om hviterussiske troppers mulige involvering i krigen.
I denne forbindelse har den nylige hendelsen med et russisk krigsfly som gikk inn i hviterussisk luftrom og avfyrte missiler mot oljefeltet drevet olje. Mange ser dette som en provokasjon for å rettferdiggjøre ankomsten av hviterussiske tropper på territoriet til et naboland.
Det er tydelig at Russlands leder, Putin, legger stort press på Lukasjenko i denne forbindelse, gitt sistnevntes avhengighet av Kreml-verten. Fredag besøkte Lukasjenko igjen Moskva, hvor han blant annet fikk løfte om å forsyne de væpnede styrkene i Hviterussland med nye våpen. Men å sende den hviterussiske hæren til Ukraina, hvor tap definitivt venter ham, er en stor risiko for Minsk-diktatoren. Den hviterussiske hæren har aldri vært involvert i fiendtligheter så langt, og meningsmålinger viser at bare 3 % av hviterusserne støtter krigen i Ukraina.
Utarbeidet av Eduards Liniņš
Program for EU-parlamentets tilskuddsprosjekt «New Future of Europe» *
* Denne publikasjonen gjenspeiler kun synspunktene til de involverte partene. Europaparlamentet er ikke ansvarlig for bruk som kan gjøres av informasjonen deri.
Latvijas Radio inviterer deg til å si din mening om det som høres på programmet og støtter diskusjon blant lyttere, men forbeholder seg retten til å fjerne kommentarer som bryter med grensene for verdig holdning og etisk oppførsel.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»