Norge, en fabrikk av mestere med en helt unik modell

Fra Oslo tar det tjuetre minutter med tog å komme til Ski. Det påståtte symbolet er bare en trompe l’oeil: lokaliteten har ingenting med skjestorker å gjøre. Faktisk trenger du ikke engang å forlate hovedstaden for å skli når snøen først har kommet. En hoppbakke og en nordisk skistadion sameksisterer i Holmenkollen. Det bankende hjertet i en norsk idrett som akkumulerer vintersuksesser. Først i de olympiske leker 2018 (39 medaljer, absolutt rekord), dominerte han igjen i februar i Beijing (37). Men det er som en klimaendring: resultatene smelter ikke lenger med snøen. Eller hvordan et land med bare 5,4 millioner innbyggere nå klarer å inkubere stjerner i mangfoldige og universelle disipliner.

Fotball, friidrett, tennis, golf, sandvolleyball…

Mens antallet skilisensinnehavere eroderer, har de 400 000 spillerne som er tilknyttet fotballforbundet, den største idrettskontingenten i landet, sitt globale totem. Utlånt til Manchester City etter 85 mål på 88 kamper med Dortmund, skisserer Erling Haaland (22) fremtiden like mye som Kylian Mbappé. Med Martin Odegaard (Arsenal), fra samme generasjon, har laget også en hellig løytnant. Den andre sjefen for gondolen er Karsten Warholm, som ble olympisk mester på 400 meter hekk mens han slo verdensrekorden (45,94). Nok til å kåre ham til årets idrettsutøver 2021. Litt kort på Eugene Worlds etter lårskaden vil han stå øverst på listen i EM (15.-21. august i München). Samt Jakob Ingebrigtsen, allerede olympisk mester på 1.500 meter og verdensmester på 5.000 meter i en alder av 21 år. Vi kan fortsette med tennis og Casper Ruud (finalist i siste Roland-Garros), golf og Viktor Hovland (24, 3. i verden ved inngangen til året), sandvolleyball og OL-mesterparet Sorum-Mol, triatlon og Kristian Blummenfelt (OL-gull); selv pressesjakk, dominert i mer enn et tiår av Magnus Carlsen.

Kvinner i alt dette? Hvis Ada Hegerberg vant den første Ballon d’Or i 2018, er det fremfor alt i kollektivet de skinner. Vel, i fotball, men spesielt i håndball (tre verdenstitler og to OL i femten år).

Olympiatoppen, elitens midtpunkt

Disse fråtsende håndballspillerne, Claude Lebreux, støtter dem jevnlig i forberedelsene deres. Dette skjer på Olympiatoppen, midtpunktet for idrettseliten, som denne franskmannen har fulgt med i nesten tjue år. Tidligere fysisk trener for det franske skiforbundet, han jobber i avdelingen for motoriske ferdigheter-koordinering, relatert til to andre: styrke-kraft-hastighet og motstand. Denne strukturen, som ligger nord for Oslo, ser det som «en blanding av Insep og et nasjonalt idrettsorgan», siden det fungerer som et sted for tverrfaglig trening mens økonomisk støtte er avtalt for idrettsutøvere. Et batteri av spesialiserte konsulenter, fra ernæring til psykologi, opererer der i symbiose for å finne den beste veien å følge for hver enkelt, i samarbeid med de respektive forbund. En bevisst tverrgående og kollegial tilnærming antyder også en historie med å samle ressurser som er mer begrenset enn BNP per innbygger, en av de høyeste i verden.

«

Systemet er flatere, mindre hierarkisk og oppdelt enn i Frankrike, hvor alle blir i sin føderasjon.

«

«Det er mange møter der, utveksling mellom disipliner og idrettsutøvere, bemerker Claude Lebreux, som jobber like godt med Jakob Ingebrigtsen som han gjør med alpint. Systemet er flatere, mindre hierarkisk og oppdelt enn i Frankrike, hvor alle blir i sin føderasjon. » Å vinne Lillehammer-lekene (1994), kombinert med uthulingen av de samlede resultatene på slutten av 1980-tallet, hadde lagt grunnlaget for Olympiatoppen-formelen. Dersom fasilitetene ikke imponerer den besøkende, ønsker utvidelsesprosjektet å være i forkant.

Ingenting er registrert før fylte 13 år

Det unike med den norske modellen stikker imidlertid dypere, forankret i en pedagogisk tilnærming til idrett. Der ideen om deltakelse og moro er mer verdt enn konkurranse. Et charter for barns rettigheter i idrett ble opprettet i 1987 og revidert i 2007, støttet av landets 54 forbund. Underforstått oppfordres ungdommer til å prøve alt, gratis å bytte lag midt i sesongen og bla gjennom ønskelisten deres. De utvikler forskjellige motoriske ferdigheter. Skillet mellom det gode og det mindre gode gjøres ikke før ungdomsårene, før kroppene er dannet og smaken til hver enkelt foredles. Ikke noe press på barnet, redusert risiko for tretthet. Inntil fylte 13 år registreres ingen poengsummer eller rangeringer, og utenlandsreiser for turneringer er fortsatt begrenset.

«

Tidlig spesialisering oppleves som farlig, det er et tabuord

«

Sønnen til en profesjonell tennisspiller, Casper Ruud spilte mye fotball, ishockey og golf. Erling Haaland, også veldig god i håndball, tilbrakte ti år med samme gruppe ved Bryne, en liten by på sørvestlandet. I motsetning til Frankrike eller de angelsaksiske landene, hvor du må bestemme deg raskt, «Tidlig spesialisering oppfattes som farlig, det er et tabuord»støtter Claude Lebreux før han spesifiserer: «Det arbeidet gjøres senere, så ungdomscoaching er et yrke som egentlig ikke eksisterer. Foreldre veileder og deltar i øktene. » Men det er ikke de som bestemmer for sønnen sin.