Norge, Europas største gassleverandør, følger nøye med på utviklingen i etterforskningen av uforklarlige skader på en gassrørledning i Østersjøen, etter å ha forsterket sikkerheten til sine energianlegg etter eksplosjonene i Nord Stream i fjor.
Søndagens hendelse i Finskebukta, der en gassrørledning og datakabel ble skadet på grunn av «ekstern aktivitet», har ifølge finske myndigheter fornyet bekymring for sikkerheten i energiforsyningen over hele Norden.
I 2022 eksporterte Norge mer enn 120 milliarder kubikkmeter gass til EU og Storbritannia, hovedsakelig gjennom et nettverk av rundt 22 gassrørledninger som strekker seg mer enn 8800 kilometer.
– Vi er nå i tett dialog med relevante sikkerhetsmyndigheter og overvåker situasjonen nøye for å vurdere passende sikkerhetstiltak, sier en talsmann for Gassco, som driver Norges gassrørledningsnett, til Reuters.
Det er ikke rapportert om noen hendelser i Norge, la talspersonen til.
Onsdag sa norsk politi at de hadde økt patruljering rundt landanlegg på vestkysten, inkludert Mongstad oljeterminal og to gassbehandlingsanlegg, Kollsnes og Kaarstoe.
«Sikkerhetsnivået har økt siden hendelsene i fjor og fortsetter å øke,» sa en talsperson for oljelobbygruppen Offshore Norge, med henvisning til sabotasjen av Nord Stream-rørledningene i september 2022.
Imidlertid er undervannsinfrastrukturen så omfattende at det er svært vanskelig å beskytte den.
– Vi snakker om tusenvis av kilometer med kabler eller rørledninger, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg torsdag etter et to dager langt NATO-møte som diskuterte hendelsen i Østersjøen.
«Selvfølgelig er det ikke mulig å garantere en permanent militær tilstedeværelse langs alle disse rørledningene og all denne infrastrukturen.
NORDSTRØM
Etter Nord Stream-sabotasjen i september 2022 satte Norge inn marinen for å beskytte sine olje- og gassplattformer til havs i Nordsjøen, med støtte fra NATO-allierte som tyske og franske fregatter og overvåkingsfly. Patruljene fortsetter.
På land ble nasjonalgarden midlertidig satt inn for å bistå norsk politi med å patruljere olje- og gassanlegg på land.
I tillegg inspiserte energiselskapet Equinor store eksportgassrørledninger, som Europipe II-forbindelsen til Tyskland, på vegne av Gassco.
Den brukte spesialiserte fartøyer utstyrt med fjernstyrte undervannsfarkoster som skannet rørledningene for alt utenom det vanlige, for eksempel skader, fremmedlegemer eller grunnforstyrrelser.
Equinor fant ingenting mistenkelig, sa sikkerhetssjefen til Reuters i mai.
Norge har utpekt Equinor og Gassco som essensielle selskaper for nasjonal sikkerhet og samarbeidet mellom energiselskaper og landets etterretningstjenester er styrket.
Flere bedriftsledere er valgt ut til å motta sikkerhetsklarering slik at de kan lese klassifiserte etterretningsoppdateringer.
– Vi møter regelmessig norske sikkerhetsmyndigheter for å sikre en felles forståelse av risikoene og situasjonen, og vurderer kontinuerlig risikolandskapet og tiltakene som skal iverksettes, sa en talsperson for Norway Equinor denne uken.
I januar ble Equinors administrerende direktør Anders Opedal invitert til NATO-hovedkvarteret i Brussel for å diskutere måter å bedre beskytte offshore-energianlegg, det første for en Equinor-leder.
I februar opprettet NATO en arbeidsgruppe for beskyttelse av undervannsinfrastruktur for å forbedre samarbeidet mellom militær- og energisektoren.
Men «overvåking, kontroll og informasjonsutveksling, både mellom sivile og militære aktører og mellom stater og regionen, fortsetter å utgjøre en stor flaskehals,» sa Christian Bueger, professor i internasjonale relasjoner ved Københavns Universitet.
«NATO har ingen troverdig måte å gjengjelde på bortsett fra å fremskynde arbeidet med beskyttelse og overvåking av kritisk maritim infrastruktur,» la han til.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»