Norge: I Arktis, den grusomme returen av klimabetong for en gruveby

Denne lørdagen 19. desember 2015, mindre enn en uke før jul, døser den 54 år gamle pedagogiske assistenten hjemme i Longyearbyen, hovedstaden i denne norske skjærgården midt mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Plutselig falt det snømasser ned skråningen av Sukkertoppen, fjellet som har utsikt over byen, og flatet to husrekker.

Tor Selnes beveger seg 80 meter og rommet hvor han sover er fullstendig knust. For å unngå å bli fanget i snøfallet, tok han tak i en lampe fra taket i noen sekunder. «Det var som om jeg var i en vaskemaskin, omgitt av plater, glass, skarpe gjenstander, alt du kan forestille deg,» vitner han.

Han slapp unna med kutt og blåmerker. I en annen fløy av huset er hennes tre barn uskadd. Men to naboer døde der, Atle, som han hadde spilt poker med dagen før, og Nikoline, en to år gammel jente.

Dramaet, som inntil da hadde vært ansett som utenkelig, hadde effekten av et elektrisk støt i dette samfunnet på mindre enn 2500 meter. «Det har vært mye snakk om klimaendringer siden jeg kom… men det var vanskelig å se eller ta innover seg», sier forfatter og journalist Line Nagell Ylvisker, basert i Longyearbyen siden 2005.

«Når du bor her, er det som å se et barn vokse opp: du ser ikke isbreene trekke seg tilbake» dag for dag, sier han.

– Gruvepass –

På Svalbard betyr klimaendringer kortere vintre, skiftende temperaturer, kraftigere og mer intense nedbørsmengder og smeltende permafrost.

Så mange forhold som bidrar til snøskred og jordskred… I dagene etter tragedien falt regn, upassende i juleperioden, over byen.

Så kom rekordskyll høsten etter, og nok et snøskred som feide med seg et annet hus, uten at det førte til skader, i 2017. «Før var det mye snakk om isbjørn, om nye arter, om hva som skulle skje i naturen ,» fortsetter Nagell Line. Ylvisker.

«Isbjørnen som fløt på et isstykke symboliserte det, men (kjeden av klimatiske ulykker, red.anm.) fikk meg til å åpne øynene for hvordan det også påvirker oss mennesker, legger han til.

Etter de to skredene fordømte myndighetene 144 hus som ble ansett som sårbare. Det er omtrent 10 % av byens bygningsmasse, som nå er erstattet av en gigantisk skredsperre laget av store granittblokker.

Et grusomt tilbakeslag for Longyearbyen, hvis historie er nært knyttet til fossilt brensel. En munter sammenblanding av fargerike trehus, byen ble grunnlagt i 1906 av den amerikanske forretningsmannen John Munro Longyear, som kom hit for å gruve etter kull.

Hvis nesten alle gruvene er stengt -den siste bør normalt være neste år-, står et enormt skur på høyden av byen, et vitne om denne gruvefortiden. Kull kom (nesten) tilbake til museet, det er klimaendringene som nå former bylandskapet.

– Tilgangspunkt –

Ifølge Ketil Isaksen, forsker ved Meteorologisk institutt, er Svalbard-regionen «det stedet på jorden hvor temperaturøkningen er høyest».

I den nordlige delen av Barentshavet som bader øygruppen, er oppvarmingen opptil syv ganger raskere enn på planeten, viser en studie der han var medforfatter.

Skylden ligger på tilbaketrekkende havis, som forskerne sier normalt fungerer som et isolerende teppe, som hindrer havet i å varme opp atmosfæren om vinteren og skjermer havet fra solen om sommeren.

I Longyearbyen svekker smeltende permafrost bakken, flimrer med gatelys og tvinger husfundamenter til å pusses opp. Inntil da overflødig for dette kalde og tørre klimaet, dukker det opp takrenner på takene…

I utkanten av byen har den nå feilnavnede Isfjorden («isfjorden»), som en gang kunne krysses med snøscooter om vinteren, ikke sett faktisk isdannelse på overflaten siden 2004.

Til og med det berømte World Seed Reserve, som visstnok beskytter planters biologiske mangfold fra menneskelig påvirkning og naturkatastrofer, måtte gjennomgå store arbeider etter en uventet vannlekkasje i tunnelen som kontrollerer inngangen til innvollene i et fjell.

På kontorene til Svalbardposten oppsummerer sjefredaktør Brre Haugli situasjonen med en sjokkformel. Klima forandringer? I dag, «vi diskuterer det ikke, vi ser det».

AFP