Home » Norge innfører «straketiltak» på grensen til Russland – NRK Urix – Utenlandske nyheter og dokumentarer

Norge innfører «straketiltak» på grensen til Russland – NRK Urix – Utenlandske nyheter og dokumentarer

by Roald Amundsen

Det storstilte angrepet på Ukraina har satt Russlands andre europeiske naboer i gang.

Finland bygger flere hundre kilometer med piggtråd. Estland, Latvia og Litauen etablerer «den baltiske forsvarslinjen». Polen vil sikre rundt 700 kilometer med grense under planen, kalt «The Eastern Shield».

Det skjer ting også ved Storskog grenseovergang i Øst-Finnmark.

– I lys av en krevende sikkerhetspolitisk situasjon, kombinert med pågående teknologisk utvikling, er det iverksatt flere tiltak for å styrke og modernisere Norges grensekontroll mot Russland.

Det sier beredskapsdirektør Tone Vangen i Politidirektoratet til NRK.

Flyktninger som våpen

I 2023 ankom mer enn 1000 migranter den finske grensen fra Russland. Tjenestemenn sier Russland står bak dette initiativet som en reaksjon på at Finland ble med i NATO.

Landet stengte endelig grensen og innførte en ny lov i sommer for å hindre migranter i å komme inn i landet.

Flyktningene ankom Raja-Jooseppi-grenseovergangen i Lappland, Nord-Finland, i november i fjor.

Foto: EMMI KORHONEN / AFP

Men de begynte også å bygge et fire meter høyt piggtrådgjerde langs 200 kilometer av den sørlige delen av grensen til Russland.

– Et fysisk gjerde er nødvendig i en situasjon der ulovlige grensepasseringer utnyttes og utvides, skriver den finske grensevakten i en epost til NRK.

Grensegjerdet vil også gjøre Finland mindre avhengig av russisk grensekontroll, konstaterer de.

Deler av gjerdet er allerede bygget i Finland. Som her i Imatra, i Sør-Karelen, i Finland. Her er medlemmer av den finske grensevakten med hund nær gjerdet i oktober i fjor.

Foto: JUSSI NUKARI / AFP

Det var blant annet situasjonen i Finland som fikk norske myndigheter til å reagere, forklarer Vangen i Politidirektoratet.

Dronetesting

«Erfaringer, spesielt i Finland, hvor grupper av migranter forsøkte å krysse grensen ulovlig fra Russland, har fremhevet behovet for umiddelbare tiltak, spesielt med hensyn til overgangspunkter,» forklarer direktøren for Civil Protection.

I 2015 opplevde Norge en lignende hendelse da flere tusen migranter satte kursen mot den norske grensen og Storskog-grenseovergangen på russisk side.

– Derfor planlegger vi tiltak for å bedre sikkerheten ved Storskog grenseovergang, sier Vangen.

Målet er å være bedre forberedt dersom de står overfor en ny bølge av innvandrere fra Russland.

– I tillegg kommer en pågående tilpasning og modernisering med blant annet eksperimentelle prosjekter som bruker droner og andre hjelpemidler til selve grenseovervåkingen, fortsetter han.

Vangen trekker imidlertid frem at det har kommet få innvandrere til Norge og at politiet holder tett dialog med nabolandene i regionen.

Følg opplegget i Finnmark

Politidirektoratet har også ansvar for å overvåke de tiltak finske myndigheter iverksetter ved grensen.

– Etterforskningen ble lagt fram 30. juni i år, men er unntatt offentlighet, skriver Andreas Bjørklund, kommunikasjonsrådgiver i Justis- og samfunnssikkerhetsdepartementet, i en epost til NRK.

Bjørklund sier hun ikke kan gi mer informasjon.

Den norske politiledelsen skriver i en epost til NRK at den heller ikke ønsker å kommentere denne saken ytterligere.

Folk som sykler i snøen.

I november 2015 krysset migranter den norske grensen fra Russland ved Storskog. Innvandrere kunne ikke krysse grensen til fots og det var derfor de brukte sykkel.

Foto: JONATHAN NACKSTRAND / Afp

Politiet har ansvaret for å kontrollere grensen mellom Norge og Russland, som er nesten 200 kilometer lang. Men til dette har de også støtte fra hæren, GSV jegerbataljon med base i grensekommunen Sør-Varanger.

– Siden 2016 har vi forsterket Jegerbataljonen betydelig, sier oberst Jørn Qviller, sjef for Finnmarks riksforsvar, til NRK.

Et nytt selskap, Jaktselskapet, er opprettet, det er mange flere rekrutter og ansatte, og det er bygget nye brakker og infrastruktur.

Oberst Jørn Qviller

Observatør Jørn Qviller sier at de væpnede styrkene fortsetter å bli forsterket i Nord-Norge, men at planene ble lagt før den fullskala russiske invasjonen av Ukraina i 2022.

Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK

Denne styrkingen kom etter det russiske angrepet på den ukrainske Krym-halvøya og det russiskstøttede opprøret i Øst-Ukraina i 2014.

– På grunn av sikkerhetssituasjonen i Europa og den utviklende situasjonen i Russland, ble det helt fra begynnelsen besluttet å forsterke GSV-jegerbataljonen. Siden 2022 har vi egentlig bare fulgt planen, sier Qviller.

Dynamiske av broer og minefelt

I 2018 ble også Finnmarks bakkeforsvar restaurert. Dette vil være utgangspunktet for den nye Finnmarksbrigaden, som skal være i full drift i 2036.

Finnmarks bakkeforsvar er også forsterket med nye bataljoner, ingeniør- og etterretningsselskaper og kampluftvern.

Jørn Qviller sier at dagens planer dreier seg om hvordan man skal forsvare Finnmark og Nord-Norge mot et begrenset angrep:

– Det er tross alt dette som bestemmer styrkingen av Forsvaret i Finnmark.

Byggeaktivitet på Camp Porsangmoen i Finnmark, 24. januar 2024, som ledd i moderniseringen av Finnmarks landvern.

Byggeaktivitet på Camp Porsangmoen i Finnmark, 24. januar 2024, som ledd i moderniseringen av Finnmarks landvern.

Foto: Stian Strøm

Nye forsvarsplaner for de baltiske statene og Polen inkluderer blokadetiltak og hindringer på bakken som vil hindre fremrykning av en invasjonsstyrke. Lignende tiltak innføres også i Norge.

– Det er viktig å styrke denne kapasiteten og mulighetene i Finnmark i fremtiden. Men i dag har vi noe av det på plass, sa Qviller.

I det nasjonale krigsplanleggingssystemet er det «antimobilitetstiltak» for å hindre fienden i å rykke raskt frem, forklarer obersten.

– Det kan bli en eksplosjon av broer og veier og utplassering av minefelt. Det er den type planlegging og forberedelser vi gjør.

Trekantede betongblokker plassert på bakken.

I august ble de såkalte dragetennene, betongblokker ment å hindre fremdrift på bakken, vist i Karsava i Latvia.

Foto: GINTS IVUSKANS / AFP

Den baltiske barrieren og det østlige skjoldet i Polen er basert på erfaringene fra krigen i Ukraina. Qviller hevder at tiltakene som er innført i Finnmark ikke har endret seg nevneverdig siden 2022. Men de «fortsetter det som skjer»:

– Militær utvikling fortsetter sin kurs med teknologi, taktikk og teknikker. Vi overvåker så tett som mulig og tilpasser oss ut fra de scenariene vi ser og terrenget vi skal operere i, understreker han.

Er du interessert i utlandet? Hør utenriksredaktørens podcast:


20.09.2024, 15:51

2024-09-20 16:51:21
1726841978
#Norge #presenterer #umiddelbare #tiltak #grense #med #Russland #NRK #Urix #Nyheter #dokumentarer #utlendinger

You may also like