Norge: kommende revisjon av lov om (…)

Den 13. september 2020 opprettet den norske regjeringen et offentlig utvalg for genteknologi med oppdraget å publisere, 1. juni 2022, en svært omfattende status for genteknologisk teknologi. [1]. Regjeringen pålegger særlig det offentlige utvalget å vurdere om dagens definisjon av GMO fortsatt er nyttig og sammenligne fordeler og ulemper med produktbasert kontra teknikkbasert GMO-regulering. Og komme med de endringsforslagene utvalget anser som nødvendige og relevante.

Det norske utvalget har allerede materiale: nyere norske offentlige og private publikasjoner anbefaler en reduksjon av GMO-regelverket med en tilnærming som anses som mer hensiktsmessig og forholdsmessig takket være en fragmentering av GMO-regelverket i ulike kategorier.

Anbefaling for lempelse av GMO-styringssystemet

I desember 2018 publiserte Norsk Bioteknologiråd (se boks under) en rapport med tittelen » Forslag om å lempe på det norske regelverket om forsettlig utsetting av GMO, også gjeldende for fellesskapslovgivningen » [2].

Ikke-enstemmige standpunkter og motstridende meninger om ulike spørsmål er presentert i det rådgivende rådets rapport samt anbefalinger med ulike forslag. Men samlet sett tilsier rapportens konklusjoner en lempelse av GMO-regelverket og innføring av et kategorisystem med ulike krav til testing, autorisasjon og merking avhengig av kategori (se diagram under). andre presentert i rapporten).

Det foreslås å regulere GMO forskjellig avhengig av hvilken type modifikasjon som oppnås. De forskjellige reguleringskategoriene induserer tiltak som spenner fra unntak til evaluering og autorisasjon. streng » tilsvarende den som er forespurt i dag gjennom en enkel melding eller en forenklet evaluering og godkjenning for enkelte GMO. Følgelig anbefales det å etablere en merking som vil være mer » skygge men uten å gi ytterligere detaljer om dette avgjørende punktet.

Rådet er enstemmig i at risiko for helse og miljø, bærekraft, sosiale fordeler og etiske hensyn er avgjørende kriterier, uansett hvilken kategori et produkt tilhører, og at de må vurderes. Det er imidlertid ingen konsensus om gjennomføringen av evalueringen av disse kriteriene. [3] så det er vanskelig å forstå hvordan disse kriteriene skal tas i betraktning.

Anbefalinger uten detaljer

Den foreslåtte kategoriseringen tar usagt opp to punkter som likevel er viktige i gjeldende europeisk lovgivning.

Faktisk foreslår kategoriseringen at for GMO med genetisk sekvensintegrasjon, må denne integrasjonen være permanent. Denne tilnærmingen kan gi gjenklang med EU ved at den fører til et unntak for GMO fra organismer som har gått gjennom et transgenese-trinn, for eksempel. For eksempel vil en organisme modifisert ved å indusere en mutasjon falle inn i kategorien som en enkel melding vil bli bedt om, selv om denne mutasjonen ble oppnådd ved bruk av Crispr og dermed et tidligere transgent trinn.

Det andre viktige punktet, det anbefales at de foreslåtte kategoriseringene baseres på kravet om å gi informasjon om fravær av bivirkninger i den modifiserte organismen. Et viktig konsept i den nåværende debatten, særlig ettersom slike effekter utenfor målet kan tjene som grunnlag for GMO-sporbarhet, som fortsatt er vanskelig å gjenkjenne.

Mer synlighet for deler av rapporten

I tillegg til den norske rådsrapporten har dette forslaget om å kategorisere og legge til rette for regulering av GMO dukket opp andre steder. En artikkel dukket opp i et vitenskapelig tidsskrift. [4] signert av mer enn et dusin forskere, inkludert Sigrid Bratlie [5] som på den tiden også var medlem av Advisory Council. Men artikkelen omtaler bare deler av funnene i Advisory Council-rapporten og presenterer bare ett av alternativene som presenteres i rapporten.

Det foreslås i denne løsningen (se diagrammet nedenfor): i) frigjør organismer som er gjenstand for midlertidige og ikke-arvelige modifikasjoner; ii) sende inn til enkel varsling genmodifiserte organismer med modifikasjoner som kan forekomme i naturen eller som kan oppnås med konvensjonelle seleksjonsmetoder; iii) gjennomgå en evaluering og autorisasjon» strengt (…) tilsvarende det gjeldende regelverk krever«Organismer som har modifikasjoner som krysser artsbarrierer eller involverer syntetiske/kunstige DNA-sekvenser; iv) mens alle andre typer genetiske modifikasjoner vil være gjenstand for forenklet evaluering og godkjenning.

Sammendragstabell over ett av forslagene

Hvorfor vil du påvirke EU?

Foreløpig er reguleringen av GMO i Norge basert på teknikkene [6]. Det ligner på europeiske regelverk fordi, selv om Norge ikke er medlem av EU, har dens geografiske, økonomiske og diplomatiske nærhet ført til at det i bilaterale avtaler har anerkjent EU-lovgivning og GMO-godkjenningsprosedyre på sitt territorium.

Norge kan endre regelverket på egen hånd fordi det forblir uavhengig, men i praksis virker det ikke ønskelig med et for stort gap med europeisk lov.

Det rådgivende rådet nevner også at det ser ut til at en kun produkttilnærming, som i Canada, bør vurderes sterkt, men at denne diskusjonen av pragmatiske grunner ikke har funnet sted fordi den er for langt unna gjeldende europeiske GMO-forskrifter. Norge har også levert et frivillig bidrag innenfor rammen av den nylig publiserte kommisjonsstudien [7].

De generelle anbefalingene fra det rådgivende rådet har en tendens til å gjøre GMO-godkjenningsprosessen mer fleksibel og enkel i navnet til fordelene som kan oppnås fra dem.

En slik fragmentering av reglene vil helt sikkert føre til en kompleksitet og fragmentering av debattene. Det gjenstår å se i hvilken grad EU-kommisjonen vil la seg inspirere av disse forslagene…