«Haukene» er ute. Norges sentralbank, Norges Bank, hevet hovedrenten med et halvt poeng torsdag, og satte dermed innskuddsrenten til 3,75 prosent. Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) strammet på sin side inn pengepolitikken med et kvart punkt, og tok den til 1,75 prosent. Bank of England vil også heve renten torsdag.
Dersom SNB innfridde konsensusforventningene, avsporet Norges Bank på sin side prognosemakernes spådommer. Av 32 økonomer spurt av Reuters forrige uke, forventet 24 en økning begrenset til et kvart poeng og bare åtte satset på en økning på 50 basispunkter.
Bevegelsen vil fortsette. Den norske sentralbanken har indikert at den vurderer en ny økning i august og planlegger å heve referanserenten til 4,25 prosent til høsten. På valutamarkedet styrket kronen seg til 11,55 mot euro, opp fra 11,64 rett før kunngjøringene.
Les også:
Sentralbanker, timen for vendepunktet
lønnsvekst
«Hvis vi ikke hever referanserenten, kan priser og lønninger fortsette å stige raskt og inflasjonen vil ta tak.Det sier guvernør Ida Wolden Bache i en uttalelse. Med 6,7 % i mai er norsk inflasjon sterkere enn ventet og institusjonen anslår en årlig lønnsvekst på 5,5 % i 2023. Samtidig har kronen svekket seg på grunn av en høyere rentedifferanse, gunstig for valutaer som euro. Mens Norge var et av de første vestlige landene som hevet renten i 2021 etter pandemien, har tempoet i pengepolitiske innstramminger i ettertid vært lavere enn i eurosonen.
«Pengepolitisk utvalg viser vilje til å støtte valutaen og begrense importert inflasjonsier JPMorgan-økonom Morten Lund. Norges Bank beviser nok en gang at den ikke er redd for å markere seg blant sentralbankene i utviklede markeder.»
I Sveits har SNB «det er ikke utelukket at ytterligere renteøkninger er nødvendig for å garantere prisstabilitet på mellomlang sikt«.
(med Reuters)
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»