Norge oppfordres til å ta grep for å bedre beskytte og fremme sine minoritetsspråk.

Europarådets ekspertkomité har i dag publisert sin vurderingsrapport om Norges implementering av Det europeiske charteret for regions- eller minoritetsspråk, med fokus på anbefalingene for umiddelbar handling gitt i den åttende vurderingsrapporten i 2021. Anbefalingene for umiddelbar handling inkluderer å ta ytterligere grep for å beskytte og fremme kvensk, lulesamisk, nordsamisk, sørsamisk, romansk og romani.

Når det gjelder kvensk, hilste utvalget flere grep tatt for å implementere anbefalingen om å sikre en større tilstedeværelse av kvensk i media, særlig ved å gjeninnføre kvensk i radiosendinger. Myndighetene har antydet at de har styrket allmennkringkastingsselskapets (NRK) rolle i å fremme minoritetsspråk, inkludert kvensk. Komiteen understreket imidlertid at hvert minoritetsspråk har sine egne behov og at individuelle planer bør utarbeides i samarbeid med foredragsholderne, fra sak til sak, for en mer målrettet og effektiv tilnærming.

Komiteen hilste tildelingen av permanente midler til kvensk språk i barnehager velkommen, men fremhevet risikoen ved å finansiere kvensk i barnehager gjennom tilskudd, fremfor strukturmidler. Ekspertene understreket også behovet for å forbedre statusen til kvensk i grunnskole og videregående opplæring og sikre at elever som valgte kvensk som andrespråk fortsetter sin utdanning på videregående nivå.

Når det gjelder anbefalingene knyttet til lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk språk, hilste ekspertkomiteen innsatsen fra myndighetene for å øke antall tilgjengelige tolker og bruk av teknologi for å lette tilbudet av tolketjenester til personer som snakker nordsamisk språk i situasjoner der tolker ikke er tilgjengelig personlig. Utvalget oppfordret myndighetene til å sørge for tilstrekkelige midler til å etablere opplæring for samiskspråklige tolker i henhold til den nye tolkeloven.

Eksperter har oppfordret myndighetene til å avstå fra ytterligere administrative reformer som vil la tradisjonelle samiske områder ligge utenfor samiske forvaltningsområder og hindre tilgangen til samisk språkopplæring. I tillegg håper utvalget å få informasjon om hvilke tiltak som er vedtatt for å styrke kapasiteten i omsorgstjenester og sykehjem for samiske brukere.

Myndighetene har iverksatt ulike initiativ for å fremme rom i utdanning og i det offentlige liv generelt. Opprettelsen av en norsk-romantsk barnehage er av stor betydning for å bidra til å bevare språket og synliggjøre det i det norske samfunnet. Videre kan tilstedeværelsen av romanitalende meklere i skolen fungere som en bro mellom skoler, barn og deres familier, lette gjensidig forståelse og fremme bruken av språket i det offentlige liv. Det er også et pilotprosjekt for å inkludere et Romanes studie- og undervisningsprogram på universitetsnivå.

Ekspertkomiteen var imidlertid bekymret over mangelen på sertifiserte romanskspråklige tolker ved håndtering av barn i fosterhjem. Barn representerer en gruppe som trenger spesiell beskyttelse og må kunne snakke sitt eget språk når de står i vanskelige situasjoner der de er atskilt fra familien. Den oppfordrer derfor norske myndigheter til å undersøke mulighetene for å sertifisere romanske tolker for å sikre tilgjengeligheten av kvalitetstolking når det er nødvendig, spesielt for barn.

Ekspertkomiteen uttrykte i rapporten bekymring over mangelen på spesifikk informasjon om tiltakene som for tiden planlegges for å fremme rom i det offentlige liv, spesielt innenfor utdanning, og oppfordret myndighetene til å implementere denne anbefalingen i umiddelbar fremtid, i samarbeid med foredragsholderne.

Ekspertkomiteen oppfordret også myndighetene til aktivt å involvere romani- og romanitalende i utviklingen og implementeringen av den nye handlingsplanen mot rasisme og diskriminering.

Det europeiske charteret for regionale eller minoritetsspråk er den europeiske konvensjonen for beskyttelse og promotering av språk som brukes av tradisjonelle minoriteter. Norge var den første staten som ratifiserte charteret i 1993 og det trådte i kraft i landet i 1998. Det gjelder for følgende språk: kvensk, romantikk, romani, lulesamisk, nordsamisk og sørsamisk.