Norge: Russisk spionasjerisiko er redusert, men fortsatt aktuelt

Ny illustrasjon av forverringen av forholdet mellom Vesten og Russland, i forbindelse med krigen i Ukraina, kunngjorde Norge torsdag at de hadde erklært ikke gratis 15 ansatte ved den russiske ambassaden, rundt en tredjedel av de ansatte, mistenkt for å være agenter som utgjør en «trussel mot norske interesser».

– Risikoen for spionasje fra Russland forsvinner ikke, men den er betydelig redusert, sa leder for kontraetterretning i PST, Inger Haugland, fredag. Personene som blir deportert, forklarte han, er «spesialister på forskjellige felt», blant annet siterte han rekruttering av kilder, avlytting og teknisk spionasje, og teknologisk forskning.

Inger Haugland ga eksemplet med en «etterretningsoperatør» som på vegne av russisk militær etterretning (GRU) hadde forsøkt å skaffe seg «avansert undervannsteknologi».

Våpen og energisektoren i trådkorset

Hvis russiske spionasjeaktiviteter under diplomatisk dekning nå blir berørt, betyr andre kanaler at risikoen fortsatt er, understreket PST også, med henvisning til omstreifende spioner, blindpassasjer, sivile skip som innhenter etterretning og cyberspionasje. – Spionasjerisikoen har endret seg med den russiske invasjonen av Ukraina, sa Inger Haugland. «Russland har mer å vinne og mindre å tape på spionasje i Europa og Norge.»

«Spionasjerisikoen har endret seg på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina.»

Inger Haugland, leder for kontraetterretning i Internsikkerhetstjenesten

Ifølge PST er dette skandinaviske landet, nå den største leverandøren av naturgass på det europeiske kontinentet, av interesse for Moskva, spesielt for våpenindustrien – inkludert våpenleveranser til Ukraina – og for energisektoren.

Russland har på sin side lovet et svar på utvisningen av femten ansatte fra sin diplomatiske representasjon i Oslo. «Dette er nok en ekstremt fiendtlig avgjørelse, som vil bli fulgt av et svar,» advarte den russiske ambassadens talsmann Timur Chekanov torsdag.

(AFP)vise kommentarer