På et møte i den russisk-norske kommisjonen for atomsikkerhet tirsdag informerte russisk side sin motpart om at suspendert kommisjonens arbeid inntil den politiske situasjonen bedrer seg.
Dette forstyrrer samarbeidet mellom de to landene om spørsmål om atomsikkerhet og radioaktivitetsrisiko som dateres tilbake til 1995.
Kunngjøringen ble gjort i en pressemelding av det norske Utenriksdepartementet og i en pressemelding av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i Norge (DSA), etter møtet som fant sted ved videokonferanse.
På grunn av den russiske invasjonen av Ukraina avsluttet Norge sin finansiering til Russland for å hjelpe landet med å dekontaminere og sikre lagringsplasser for atomavfall nær grensen mellom de to landene i Arktis. Denne bistanden har beløpt seg til 2 milliarder euro (2,69 milliarder kanadiske dollar) de siste tretti årene, iht. Den uavhengige Barentsobservatøren.
– Russisk side suspenderer samarbeidet innenfor rammen av Atomkommisjonen etter frysing av norsk finansiering av samarbeidsprosjekter. – Norsk og russisk side er enige om at dialogen kan fortsette på områder regulert av andre avtaler, inkludert rapportering av atomhendelser, miljøovervåking og myndighetssamarbeid, heter det i uttalelsen.
Fra norsk side var på dette møtet representert ved DSA-direktør Per Strand. På russisk side var representanten Oleg Kryukov, direktør offentlig politikk på radioaktivt avfall, brukt atombrensel og atomdemontering av det russiske statsselskapet Rosatom.
– Det er beklagelig at Norge ikke lenger deltar i prosjektfinansiering, sa Kryukov under møtet, hvis kommentarer ble rapportert av norske medier NRK.
Nåværende prosjekter vil imidlertid fortsette selv om de vil ta mer tid, sier han.
Atomsikkerhet i Arktis
I henhold til deres avtale må hvert land raskt varsle det andre i tilfelle en atomulykke eller en lekkasje av radioaktivt materiale nær deres felles grense.
De to landene har jobbet tett i årevis, spesielt for å sikre og fase ut brukt atombrensel fra den tidligere marinebasen i Andrejevbukta. Dette nettstedet dateres tilbake til sovjettiden, og ligger omtrent 60 km fra den norske grensen og 55 km fra den russiske byen Murmansk.
Hundrevis av gamle atomubåtreaktorer har vært lagret i dette området siden 1960-tallet. I 1982 skjedde en ulykke som gjennom årene sølte hundrevis av tonn radioaktivt vann ut i havet.
Atomavfall fjernes fra stedet for å transporteres og behandles andre steder på kontinentet.
Russland gjenvinner også rester av atomubåter rundt Kolahalvøya.
Norge, hvis deltakelse i disse prosjektene nettopp er avbrutt, frykter særlig radioaktiv forurensning av fiskebestander, som torsk, i Barentshavet, en viktig næring for det skandinaviske landet.
I august 2019 skjedde en eksplosjon nær den norske grensen under Russlands testing av et atomapparat. Fem personer som jobbet for Rosatom døde i denne ulykken. Radioaktivitet ble senere påvist nær grensen, på norsk side.
Russland bygger også en flåte av ny generasjons atomubåter, hvorav mange er stasjonert rundt Kolahalvøya.
Sikkerhet i Ukraina
På tirsdagens møte uttrykte Norge også bekymring for atomsikkerheten i Ukraina og integriteten til anleggene siden den russiske invasjonen.
– Atomsikkerhetssamarbeid mellom Norge og Russland er en sentral dimensjon i våre bilaterale forbindelser. – Det er i vår felles interesse å redusere risikoen for ulykker og radioaktiv forurensning, sier det norske Utenriksdepartementet i en pressemelding.
«Samtidig har den russiske invasjonen av Ukraina konsekvenser for bilaterale forhold mellom Norge og Russland. På norsk side ble det uttrykt bekymring for atomsikkerhet i Ukraina etter invasjonen. I likhet med andre europeiske og allierte land har vi holdt kontakten med russiske myndigheter på et minimum. Norske midler til samarbeidsprosjekter om atomsikkerhet er frosset. For øyeblikket opprettholdes den nødvendige dialogen på et teknisk nivå. »
Med informasjon fra NRK og Den uavhengige Barentsobservatøren
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»