Siden begynnelsen av krigen i Ukraina har Norge overtatt, ofte med noe forsinkelse, nesten alle sanksjonene som er vedtatt av EU (EU) mot Russland.
29. april 2022 indikerte kongeriket at det ville implementere det femte settet med sanksjoner som ble besluttet tre uker tidligere, 7. april, av EU. Forbudet mot russisk-flaggede fartøy fra å stoppe i norske havner trer i kraft 7. mai og vil ikke berøre trålere, hvorav mange lander fangsten i Norge eller Svalbard.
Sanksjonene innebærer også et forbud mot transport av varer på vei (med noen unntak) fra Russland gjennom Storskog, overgangspunktet mellom de to landene som deler en arktisk grense. Denne norske arktiske øygruppen er styrt av en flere hundre år gammel traktat som tillater alle signaturstater, inkludert Russland, å drive økonomisk virksomhet der på lik linje.
Fiskekvoteavtale
– Sanksjoner er vårt viktigste pressmiddel mot det russiske regimet, sa Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt. – Her er det avgjørende at vi står sammen med EU og andre land for å fortsette å svekke Russlands evne til å finansiere krigen i Ukraina, la han til.
Opposisjonen mot sentrum-venstre-regjeringen kritiserte den for å utsette nye sanksjoner, som den sa risikerte å hjelpe Moskva med å utnytte et smutthull på den europeiske fronten som hadde dukket opp som svar på Ukraina-invasjonen.
Norge fryktet at det å stenge havnene for russiske skip ville sette det bilaterale samarbeidet mellom de to landene i fare når det gjelder fiske.
Siden 1976, i henhold til en avtale inngått på høyden av den kalde krigen og ansett som eksemplarisk i denne forbindelse, har Norge og Russland blitt enige om fangstkvoter for ulike arter i Barentshavet, som er hjemsted for en dyrebar bestand av torsk.
Ifølge Oslo er unntaket som gis til fiskefartøyer om havnetilgang i tråd med EUs sanksjoner.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»