Norge utforsker havbunnen for industriell utnyttelse

Fra kontoret mitt er jeg heldig som har en ekstraordinær utsikt over Isfjorden, som er forbundet med ishavet. Ingenting slipper meg unna: fiskebåter, cruise… Men her om morgenen dukket det opp en båt jeg ikke kjente. Det er blått og hvitt, imponerende, med et ganske industrielt design. Med kikkerten min kan jeg lese navnet: Argeo Searcher. Noen få klikk senere oppdaget jeg aktiviteten hans: undervannskartografi. Argeo-selskapet har nettopp vunnet en generøs kontrakt fra den norske stat. I løpet av de neste fem årene vil det bidra til å forberede en ev utnyttelse av havbunnen i hjertet av Arktis.

Hvorfor trenger Norge å grave etter metaller på bunnen av havet?

Landet rettferdiggjør sine handlinger med at det haster med den økologiske overgangen og en økende behov for metaller. Norge utnytter allerede kontinentalsokkelen i Barentshavet for fiske og olje- og gassutvinning. De første studiene viser at vi også ville finne store mengder kobolt og mangan, nøkkelingredienser for å lage batterier som landet og hele verden er veldig sultne på. Men dette er et svakt argument ifølge uavhengige forskere. Den norske energiomstillingen kan ifølge dem gjennomføres uten å berøre havbunnen. Alternative løsninger finnes allerede: en kombinasjon av innovasjon, resirkulering og reparasjon av elektroniske enheter kan møte behovene til industrien.

Hva er konsekvensene av denne nye aktiviteten i det frosne Polhavet?

Fremfor alt må vi forstå at det frosne ishavet ikke bare er et sted på et kart, det er et midtpunkt på planeten. Å pløye havbunnen med maskiner som kombinerer undervannshøstere kan irreversibelt ødelegge fauna og flora habitater som vi knapt vet om. Barentshavet er en av de største karbonvaskene i Arktis; fjerning av sedimentene kan forstyrre denne nøkkelfunksjonen og risikerer også å frigjøre CO2 som er begravet i millioner av år. La oss til slutt ikke undervurdere risikoen for forurensning og støy for fisk, der norsk fiskerinæring er konge. For Miljødirektoratet og miljøorganisasjoner er situasjonen klar: Det vil ikke være industriell utnyttelse før utredninger og tilstrekkelige vernemidler er etablert.

Er andre havbunner på planeten vår også truet?

For nå, Ingen land har tatt fatt på industriell utnyttelse av havbunnen. I Frankrike, takket være det viktige arbeidet til klimaaktivister, miljøforeninger og forskere, ble saken lagt på bordet til våre varamedlemmer og republikkens president. Og i januar i fjor stemte nasjonalforsamlingen for å fullstendig forby disse aktivitetene i vårt territorialfarvann, derfor franske farvann. I internasjonalt farvann har 21 stater, som kan virke små, men som allerede er betydelige, posisjonert seg for å forhindre oppstart av industriell utnyttelse, på mindre enn ett år. I dag er alle øyne rettet mot Norge. Dets parlament vil ta stilling til saken neste november.

Vi vet at en dårlig amerikansk film om verdens undergang alltid begynner med at en regjering ikke lytter til vitenskapsmennene sine. Så kjære Jonas Gahr Store, du som er den norske statsministeren og som snakker fransk så godt, jeg anbefaler på det sterkeste at du bytter med norske forskere hvis du ikke vil havne i en amerikansk nanar omgitt av et hav som er ødelagt for alltid.