Israel kunngjorde torsdag 8. august tilbakekalling av den diplomatiske statusen til norsk personell som representerer Norge for de palestinske myndighetene, og signaliserte en «anti-israelsk oppførsel» av Oslo som fordømte en «ekstrem handling» og innkalte en israelsk representant i Norge. «I dag ga jeg ordre om å stanse all representasjon av den norske ambassaden i Israel for de palestinske myndighetene»Israels utenriksminister Israel Katz sa i en uttalelse, beklagende «anti-israelsk oppførsel» fra Norge som en del av krigen på Gazastripen, der Israel har kjempet mot den palestinske islamistbevegelsen Hamas siden 7. oktober.
Israel Katz påberopte seg også Norges anerkjennelse av staten Palestina, registrert 28. mai, samt dets deltakelse i rettslige søksmål mot israelske ledere for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). I en annen uttalelse rapporterte det israelske departementet «alvorlige uttalelser fra høytstående norske tjenestemenn» mot Israel.
Åtte diplomater ble sparket
En israelsk ordre vil oppheve den diplomatiske statusen til åtte norske diplomater som jobber ved ambassaden i Israel, hvis plikter var å representere Norge for de palestinske myndighetene, ifølge uttalelsen fra UD. I et offisielt notat sendt til ambassaden torsdag, indikerer departementet at dens diplomatiske status vil være «opphevet syv dager etter datoen for dette notatet». Notatet beklager «ensidige retningslinjer og uttalelser» av Oslo siden det blodige angrepet av Hamas 7. oktober i Israel, som som gjengjeldelse utløste krigen på Gazastripen mot denne bevegelsen som de anser som en «terrororganisasjon».
«Vi har alltid trodd at det ville komme andre reaksjoner på linjen vi tok, men vi er overrasket over at de (israelske ledere) valgte denne, og spesielt nå.»beklaget Espen Barth Eide. «Jeg ba om en forklaring under møtet mitt (med den israelske representanten). Hun hadde ikke noe umiddelbart svar å gi meg, men hun skulle spørre Jerusalem og komme tilbake til oss.. Israels ambassadør i Norge, Avi Nir-Feldklein, ble tilbakekalt til sitt land 22. mai, som svar på Norges anerkjennelse av staten Palestina.
Hjelp Gaza
Med påminnelse om at Den internasjonale straffedomstolens territorielle jurisdiksjon strekker seg til de palestinske områdene, vurderte Oslo i begynnelsen av august at ICC skulle fortsette prosedyren som ble innledet mot israelske og Hamas-ledere i forbindelse med krigen i Gaza. I juni kunngjorde Norge også en økning på 100 millioner kroner (8,7 millioner euro) i finansieringen til FN-byrået for palestinske flyktninger (UNRWA). UNRWA, en pilar for humanitær hjelp i Gaza, anklages av Israel for å være infiltrert av Hamas.
I mai beordret Israel det spanske konsulatet i Jerusalem å slutte å tilby konsulære tjenester til palestinere fra og med 1. juni, som et tiltak «straffende» for Madrids anerkjennelse av staten Palestina. En uke tidligere hadde Spania, Irland og Norge kunngjort sin beslutning om å fortsette med denne anerkjennelsen. Oslo og Madrid fremhevet rollen Norge og Spania spilte i fredsprosessen på 1990-tallet i Midtøsten.
Madrid var vertskap for en arabisk-israelsk fredskonferanse i 1991, to år før Oslo-avtalen fra 1993, som foreslo en begrenset grad av palestinsk autonomi, med det endelige målet om fredelig samliv mellom de to folkene innenfor konturer per definisjon. Den arabisk-israelske krigen i 1967 tillot Israel å ta kontroll over de palestinske områdene på Vestbredden, spesielt Øst-Jerusalem og Gaza. I henhold til internasjonal lov forblir de okkupert til i dag, og alle bosetninger er ulovlige. Etter krigen i 1967 fortsatte koloniseringen i forskjellige former, med mer eller mindre markert støtte fra påfølgende regjeringer.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»