Home » Norsk laks er drømt i rosa

Norsk laks er drømt i rosa

by Roald Amundsen

En time med båt fra kysten av Bergen, på Sørvestlandet, ligger den lille Bømlo-skjærgården, borte midt i fjordene. Det er her Bremnes Seashore har etablert en barnehage, oppdrettsdammer for åpen sjø og hovedslakteplassen. I denne lille viken omgitt av åser slaktes det i gjennomsnitt 7 millioner laks hvert år.

Er klar over de tilbakevendende kontroversene rundt oppdrettsforholdene, tester familiegruppen, en av de siste i landet, ut ny teknologi for å redusere bruken av kjemikalier og forbedre velferden til fisken. – Undersøkelser viser at pumping av fisk mellom båter og dammer før slakting er en stressfaktor som skaper melkesyre i kjøttet, forklarer Simon Nesse Økland, driftsdirektør i Bremnes Seashore. Ved havnen ved siden av fabrikken installerer gruppen et «trykkoverføringssystem». En enorm holdingtank ble installert nær kaiene, forbundet med store fleksible rør til et containerskip. Ti millioner euro er investert i denne installasjonen som vil gjøre det mulig å eliminere tradisjonelle pumpesystemer om to år. En viktig sum for dette selskapet som har en omsetning på 160 millioner euro. — Det blir en verdensnyhet, sier Simon Nesse Økland. «Vi har jobbet med denne teknologien i to år.» Hvis det viser seg effektivt, kan andre produsenter ta det i bruk. Bremnes, som begrenser laksevolumet til 1 % av vannet i sine bassenger, mot 2,5 % under gjeldende regelverk, ser ut til å være et spesialtilfelle i en sektor dominert av globale giganter som Marine Harvest, Cermaq og Lerøy Austevoll.


Kamp mot spredning av lus

Det er en generell bevissthet i sektoren for å drive mer etisk avl. Et av hovedpoengene til forbedring viser til reduksjonen i bruken av antibiotika til fordel for systematisk vaksinasjon. – Vi deler bruksnivået på femti mellom 1987 og 2013, insisterer Ingvild Eide Graff, forskningsdirektør ved Nifes, det nasjonale forskningsinstituttet for ernæring og sjømat.

Lakseproduksjonen, Norges tredje største økonomiske ressurs (etter olje og gass), forventes å fortsette å vokse. Profesjonelle ønsker å nå 5 millioner tonn i 2050, mot 1,3 millioner i dag. Dette vil de ikke klare uten å løse problemet med lakselus. Naturlig tilstede i sjøvann, denne lille parasitten kjent som lepeophtheirus salmonis fester seg under skjellene til fisken. Det suger slimet deres, men også blodet, og forårsaker muligens dødelige sår. «Kampen mot denne parasitten er det virkelige problemet. Vi vil ikke kunne øke produksjonen hvis vi ikke stopper spredningen av lus, som også har innvirkning på villaksen, sier Geir Lasse Taranger, forskningsdirektør ved Havforskningsinstituttet. I dag er kjemikalier den eneste effektive løsningen. Azametifos, cypermetrin og deltametrin administreres ved åpent havbad, mens diflubenzuron, emamectin og teflubenzuron administreres oralt. – Men lusa blir resistente og det trengs stadig sterkere produkter, oppsummerer Lars Helge Stien, forsker ved Havforskningsinstituttet. Under press fra miljøbevegelser og myndighetene må produsentene endre praksis. Det finnes imidlertid en mer tradisjonell metode: bruk av rensefisk. Blandet med laks i store oppdrettsdammer spiser labrus bergylta og cyclopterus lumpus lus. Men bruken av dem krever en stigende sektor for å heve dem, noe som representerer en betydelig kostnad for fagfolk.


Systemene er fortsatt eksperimentelle

I to år har industrien lett etter ny teknologi for å bekjempe disse parasittene. Et halvt dusin løsninger testes for tiden på ulike gårder. Det mest lovende er laseren. Den er utviklet av norske Beck Engineering og er testet på Marine Harvest-farmer. Nedsenket i vann og utstyrt med en effekt på 800 watt, kan den brenne en lus på 100 millisekunder, etter å ha gjenkjent den på 7 millisekunder. – Testene viste at det er ufarlig å fiske, understreker Lars Helge Stien. Det eneste problemet er kostnadene, som er rundt en million euro.

Et annet enklere system er å legge til et plastskjørt rundt bassengene. Installert på 20 meters dyp begrenser det lus inn i bassenget, men reduserer oksygeneringen av vannet. Den mest passende løsningen, som også blir testet, ville være et ultrafint nett som lar oksygen passere gjennom, men hindrer passasje av parasitter. Andre teknikker bruker naturlig vann. Flatesetsun-gruppen jobbet for eksempel med et høytrykksvannsystem som brukes som kärcher. Ocea har på sin side utviklet et system for å passere gjennom termalbad ved 35°C. Kalt Thermolicer, eliminerer den lus som ikke er motstandsdyktig mot denne plutselige temperaturendringen. Etter å ha blitt testet i Chile, et annet viktig hekkested, har den blitt brukt i flere måneder av Bremnes Seashore. Selv om systemet har vist seg effektivt, er konsekvensene på laksestress fortsatt dårlig forstått. Testene vil måtte vare i flere måneder, til og med noen år, før alternative metoder til kjemikalier blir demokratisert. – Produsenter gjør innsats, men det er fortsatt mye å gjøre, sier den norske NGO Bellona. Norske produsenter, gransket av forbrukerforeninger og frivillige organisasjoner, vet at de ikke lenger har et valg. Passet ditt for å fortsette å øke lakseproduksjonen avhenger av det.


Av Adrien Cahuzac, i Bergen (Norge)

Tre fremtidige teknologier for å utrydde lus

Laseren Utviklet av Beck Engineering, eliminerer denne teknologien lus på noen få millisekunder. Veldig lovende, det har den ulempen at det også er veldig dyrt, noe som begrenser implementeringen.

Det nedsenkede barriereskjørtet hindrer lus i å komme inn i bassenget. Denne løsningen er den mest økonomiske for industrimannen som ønsker å stoppe eller begrense kjemikalier. Det reduserer imidlertid oksygeneringen av vannet.

Termalbadet I noen minutter legges laksen i et varmtvannsbad på 35°C som dreper lusene. Denne teknologien, kalt Thermolicer, er effektiv, men dens effekter på stress på fisk er ikke godt forstått.

Norge, verdensleder

5 milliarder euro omsetning

1,3 millioner tonn solgt

991 settefiskanlegg og 60 slakterier

47.000 ansatte

Kilde: Norge, 2014-tall.

You may also like