PFAS er en gruppe menneskeskapte kjemikalier som finnes i daglige forbrukerprodukter som klær, kosmetikk, maling og kokekar som ikke kleber. På grunn av deres høye motstand mot nedbrytning akkumuleres disse såkalte «evige» kjemikaliene i naturen og hos mennesker. Forurenset mat og drikkevann er de viktigste kildene til eksponering for PFAS. I dag er alle regelmessig og langvarig eksponert for PFAS, og det anslås at mer enn to tredjedeler av mennesker i rike land er utsatt for dem. Disse forbindelsene finnes også i svært høye nivåer i ferskvannsfisk.
Det har vist seg at selv ved lave nivåer kan PFAS ha svært skadelige effekter,
og utløse kreft, kardiovaskulære lidelser, endotel dysfunksjon, oksidativt stress og hyperkolesterolemi.
Disse forbindelsene er bredt dokumentert å være skadelige, hvis de svelges eller inhaleres, og er også skadelige for fosteret og spedbarn som ammes, legger forskerne til. Andre dokumenterte negative helseeffekter inkluderer redusert vaksinerespons hos barn og lav fødselsvekt.
Studien, «the Bergen Growth Study 2», lansert i 2016, besto av å samle inn og analysere blodprøver fra 1 094 barn mellom 6 og 16 år for å bestemme nivåene av PFAS. Denne analysen viser at:
- av 19 testede PFAS-er ble 11 påvist i serumprøver;
- 4 PFAS ble funnet hos alle deltakende barn (PFOS, PFOA, PFHxS, PFNA);
- Dermed presenterte 22 % av deltakerne PFAS-nivåer over sikkerhetsgrensene fastsatt av det europeiske byrået EFSA, noe som tyder på en risiko for negative helseeffekter;
- signifikant høyere serumkonsentrasjoner er funnet hos gutter enn hos jenter for PFOS, PFNA, PFHxS og PFHpS;
- Serumkonsentrasjoner av PFOS, PFOA, PFHxS og PFHpS finnes også i signifikant høyere nivåer hos barn under 12 år enn hos eldre barn.
Så det er klart at PFAS-eksponering er utbredt blant barn, her i Norge, men mest sannsynlig i alle europeiske land. Omtrent 1 av 5 barn har PFAS-nivåer over sikre grenser, som forutsier et visst nivå av helserisiko for den nye generasjonen og krever hastetiltak for å beskytte fremtidige generasjoner fra disse eksponeringene.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»