Planer om å utsette endringer i det offentlige helseforsikringssystemet for tredje gang

Den tidligere planlagte innføringen av de såkalte to kurvene med helsetjenester ga en annen tilnærming til helseforsikring for de som betaler obligatoriske bidrag til statlig sosialforsikring. Derfor, med tanke på en slik inndeling som skjev og uforholdsmessig, ble den utsatt til 2021 og deretter utsatt et år til.

Samtidig fikk regjeringen i oppgave å utarbeide en lov som innfører én enkelt statlig finansiert helsetjeneste og en omfattende statlig pålagt helseforsikring.

Vel, Helsedepartementet har presentert intensjonen om å utsette begge trinnene. Saeima vil fortsatt måtte ta stilling til dette.

Departementet foreslår å utvide retten til å motta helsetjenester etter den statlige obligatoriske helseforsikringen til 2023, uavhengig av bidragene som ytes, og foreslår følgelig å utsette oppgaven som er pålagt regjeringen med å utvikle nødvendig regulering til 1. oktober 2022 .

På den annen side, hvis terminen som i dag er spesifisert i loven forblir og terminen ikke forlenges, etter 1. januar 2022, kan personer som ikke er sosialt trygdet av helseforsikring eller som ikke er omfattet av fritak kun få minimum. helsevesen. Dermed vil disse menneskene ha ulike grunnleggende rettigheter til å motta helsetjenester i forhold til andre mennesker, sa VM.

Foreslåtte endringer i merknaden Det forklares at det foreløpig ikke er oppnådd en konseptuell enighet mellom sektorene om form for obligatorisk omfattende statlig helseforsikring og prosedyre for gjennomføringen.

Sosialdepartementet går generelt inn for å revidere prinsippet om kurver for helsetjenester, men kritiserer koblingen av tilgang til tjenester med erklært bosted. I mellomtiden motsetter Finansdepartementet seg forslaget om å være ansvarlig institusjon, som vil bli betrodd inkluderingen av det nye systemet i grunnlaget for den felles skattepolitikken. Det er også uklart for Finansdepartementet hvordan deltakelse for alle mennesker i andelen obligatoriske statlige bidrag til helseforsikring skal sikres fra 2023.

I mellomtiden ønsker Justisdepartementet å revurdere om en slik regulering ikke diskriminerer medlemmer av diasporaen. Dette har også innenriksdepartementet antydet.

KONTEKST:

I 2018 ble sosialskatten økt med 1 %, og disse bidragene ble brukt til å finansiere helsevesenet, men staten lovet skattebetalerne en full kurv med betalte helsetjenester. Alle statsbetalte tjenester skulle også gis til 21 spesielt beskyttede befolkningsgrupper, samt til personer som frivillig betaler forsikringsavgift. Ellers ville staten kun betale for basistjenester.

Det viste seg imidlertid at det informasjonsteknologiske systemet ikke var klart til å «klassifisere» pasienter fordi de nasjonale databasene ikke var sammenkoblet. Derfor utsatte Saeima først to-kurv-modellen til 1. juli 2019, men deretter ble helseforsikringssystemet utsatt til 2021 og deretter et år til. Frem til da var det planlagt å etablere ett kurvsystem og etablere 1 % bidrag til trygd for alle lønnstakere.

Samtidig ble det ved avgjørelsen av statsbudsjettet for 2021 besluttet å redusere sosialavgiftene til ansatte i det generelle skatteregimet med 1 prosentpoeng, og etablerer innføring av obligatoriske minstekrav til sosialavgifter fra 1. juli.

Rapporter en feil