Home » Putin øker kutt til Europa, Berlin gjør opprør mot dette «energivåpenet»

Putin øker kutt til Europa, Berlin gjør opprør mot dette «energivåpenet»

by Russell Crowe

Situasjonen eskalerer på den russiske gassfronten. Mens siden tirsdag, Kiev og Moskva har gitt ballen for å rettferdiggjøre reduksjonen i volumet av gass som passerer gjennom Ukraina til Europa, har Russland nettopp tatt et nytt skritt denne torsdagen. Gazprom har annonsert at de vil slutte å bruke en viktig gassrørledning for å transportere hydrokarboner til Europa gjennom Polen. Vedtakelsen av russiske motsanksjoner «betyr et forbud mot å bruke en gassrørledning som tilhører EuRoPol GAZ (som driver den polske delen av Yamal-Europe gassrørledningen) for å transportere russisk gass gjennom Polen»rettferdiggjorde Gazprom i en pressemelding på Telegram.

Denne avgjørelsen følger onsdag vedtakelsen av sanksjoner fra Russland mot mer enn 30 selskaper fra EU, USA og Singapore, som gjengjeldelse for sanksjonene de innførte for sin militære offensiv mot Ukraina. Listen over sanksjonerte selskaper inkluderer 31 selskaper, inkludert EuRoPol GAZ SA, som eier den polske delen av gassrørledningen Yamal-Europe, en stor gassakse som transporterer russisk gass gjennom Hviterussland og Polen til Tyskland. Gazprom legger til det før det «Polsk side har gjentatte ganger krenket Gazproms rettigheter som aksjonær i EuRoPol GAZ og 26. april 2022 plasserte Gazprom på sanksjonslisten, og blokkerte selskapets mulighet til å utøve rettigheter til aksjer og andre verdipapirer i EuroPol GAZ. , og motta utbytte.» .. Mange av de andre sanksjonerte selskapene tilhører Gazprom Germania, det tyske datterselskapet til den russiske gassgiganten, som den tyske staten har satt under sin kontroll på grunn av sin strategiske betydning. Gazprom på sin side kunngjorde i begynnelsen av april sin «uttak» av dette datterselskapet, uten å si mer. Disse sanksjonene inkluderer forbud mot transaksjoner og innreise til russiske havner av skip knyttet til de aktuelle selskapene.

I slutten av april hadde Gazprom allerede kunngjort at de suspenderte alle gassforsendelser til Bulgaria og Polen, noe som rettferdiggjorde avslaget fra de to medlemslandene i EU til å gjøre opp fakturaene deres i rubler.

25 % nedgang i tilbudet i Tyskland

Torsdag beklaget Vladimir Putin holdningen til vestlendingene, forfatterne av sanksjonene, som «styrt av deres blinde, oppblåste ambisjoner og russofobi, gi et mye tyngre slag mot sine egne nasjonale interesser, sine egne økonomier og velstanden til sine egne borgere». Ifølge den russiske presidenten, som talte på et møte dedikert til økonomiske spørsmål, lider Vesten mer enn Russland under sanksjonene som ble pålagt Moskva for offensiven i Ukraina, og skryter av den russiske økonomiens store motstand mot «eksterne utfordringer».

Faktisk øker Russland presset på Europa, som er avhengig av gassen. Tidligere på dagen indikerte Gazprom at transitt av russisk gass til det gamle kontinentet via Ukraina vil oppleve et fall på nesten en tredjedel på torsdag sammenlignet med dagen før. Omtrent 50,6 millioner m3 skulle passere gjennom Sudja-stasjonen på torsdag sammenlignet med 72 millioner dagen før, ifølge Gazprom, sitert av russiske byråer, et fall på nesten 30 % etter fallet på 18 % registrert onsdag. Volumene vist av den ukrainske gassrørledningsoperatøren OGTSOU er litt forskjellige, men av samme størrelsesorden, og fremkalte på stedet 53 millioner m3 torsdag mot 73 dagen før.

For andre dag på rad påvirkes forsyningene. Onsdag var Tyskland de første som så tilbudet falle. LAnkomsten av russisk gass gjennom Ukraina (via Megal-rørledningen) til Europas største økonomi har falt med 40 % på to dager, ifølge data fra operatøren. Gassrørledningen Megal er en av hovedgassrørledningene som går gjennom Ukraina. «Situasjonen blir verre fordi energi nå brukes som et våpen på mange måter»Tysklands energiminister Robert Habeck reagerte på en pressekonferanse torsdag. «Lagret må være fullt før sommeren, ellers kommer vi i en situasjon hvor det er lett å utpresse oss» la til. Dagen før hadde imidlertid myndighetene ønsket å være trygge på at tilbudet var det «skilt». «Disse volumene (er) for tiden motvirket av større strømmer, spesielt fra Norge og Nederland.» avklarte hun. Tyskland har også sagt at de ser etter erstatningsforsyninger.

Kiev og Moskva passerer ballen

På siden av Ukraina og Russland ga vi ballen. Direktøren for operatøren GTSOU forsikret denne torsdagen at Ukraina ikke vil gjenåpne Sokhranivka-gasstransitruten, fra Russland til Europa, før Kyiv har fått full kontroll over gassrørledningsnettverket. To dager tidligere erklærte selskapet force majeure på grunn av gasstyverier fra russisk-støttede separatister og stanset strømmer gjennom Sokhranivka, som står for nesten en tredjedel av gassen Russland sender til Europa gjennom Ukraina. Rørledningen krysser Ukrainas Luhansk-region, hvor en del har vært under kontroll av russisk-støttede separatister siden 2014. «Vi vil ikke åpne. Inntil full kontroll over eiendelen», GTSOU-sjef Sergiy Makogon sa i skriftlige kommentarer. Ifølge ham var den russiske statlige gassprodusenten Gazprom uvitende om at separatister hadde begynt å stjele gass på transitt gjennom Ukraina.

Europeisk embargo på russisk olje: bensinprisen for franskmennene kan stige igjen

For å kompensere for stengingen av denne ruten har OGTSOU bedt Gazprom om å øke volumene på et annet sted, Soudja, som ligger i Kyiv-kontrollerte territorier. Men Moskva hevder at transitten kan gjennomføres perfekt gjennom Sokhranivka, mens omdirigering av strømmen til Sudja ville være umulig for «teknologiske årsaker», som Gazprom forsikret tirsdag. Dmitry Peskov, talsmann for Kreml, sa bare det «Russland har alltid oppfylt sine kontraktsforpliktelser og vil fortsette å gjøre det.» «Det er et politisk spill på din side»estimerte rådgiveren til Yury Vitrenko (sjef for Naftogaz), Svitlana Zalichchuk: «De vil prøve å fremstille oss som uansvarlige, men det er stikk motsatt. De har okkupert våre territorier, vi har ikke lenger tilgang til infrastrukturen vår.».

EU ønsker å redusere sin avhengighet av Russland

Til tross for konflikten og kampene har både Kiev og Moskva så langt fortsatt å tillate transport av hydrokarboner til Europa, og spesielt Russland har insistert på at de, til tross for sanksjoner, var en pålitelig energipartner. Hydrokarbonnedfallet er avgjørende for økonomien. Den europeiske union har imidlertid forsøkt å forberede seg på en avbrudd i sine forsyninger siden Vladimir Putin beordret betaling for leveranser i rubler, en kontraktsendring EU finner uakseptabel.

Den har også til hensikt å kvitte seg med sin avhengighet av russiske hydrokarboner uten å foreløpig ha klart å bli enige om en embargo på russisk oljeimport. Men flere medlemsland setter på bremsen, med Ungarn i spissen, som er sterkt avhengig av russisk svart gull. «Vi gjorde det klart fra begynnelsen at det var en rød linje vi ikke kunne krysse: energiembargoen»Statsminister Viktor Orban sa igjen mens forhandlingene fortsetter.

På sin side krevde den ukrainske utenriksministeren, Dmytro Kouleba, at Europa definitivt satte en stopper for sin avhengighet av russisk gass, mens han var på reise i Tyskland.«Vi må kutte av dette energiske oksygenet for Russland, og dette er spesielt viktig for Europa.»sa han under en pressekonferanse med Robert Habeck. «Russland har vist (…) at det ikke er en pålitelig partner, og Europa har ikke råd til det» under disse forholdene for å fortsette å håndtere Moskva, hevdet Dmytro Kouleba.

———–

ZOOM- For Putin lider Vesten mer av sanksjoner enn Moskva

Selv om tilførselen av russisk gass til Europa har blitt alvorlig avbrutt de siste to dagene, for første gang siden starten av konflikten, forsikret Vladimir Putin torsdag at Vesten led mer enn Russland under sanksjonene som ble pålagt Moskva for offensiven. i Ukraina. , som skryter av den russiske økonomiens store motstandskraft mot «ytre utfordringer». Forfatterne av sanksjonene, «styrt av deres blinde, oppblåste ambisjoner og russofobi, gi et mye tyngre slag mot sine egne nasjonale interesser, sine egne økonomier og velstanden til sine egne borgere»sa den russiske presidenten under et møte viet økonomiske spørsmål. «Vi ser det fremfor alt ved å se på en sterk økning i inflasjonen i Europa, som er nær 20% i noen land.», han sa. Ifølge Vladimir Putin, «det er åpenbart at (…) fortsettelsen av besettelse med sanksjoner uunngåelig vil føre til de vanskeligste konsekvensene for EU, for innbyggerne.».

«Russland klarer på sin side å møte eksterne utfordringer med tillit takket være sin ansvarlige makroøkonomiske politikk de siste årene, samt systemiske beslutninger som tar sikte på å styrke sin økonomiske suverenitet og dens teknologiske og matsikkerhet.forsikret.

Og velkommen til nedgangen «progressiv» inflasjonen etter å ha skutt opp til 16,7 % i mars, samt styrkingen av den russiske valutaen, som torsdag viste rekordoppgang siden begynnelsen av 2020, og nådde klokken 12:00 GMT 67,7 rubler for én euro og 65,2 rubler for en dollar. I begynnelsen av 2022 var rubelkursen rundt 85 rubler per euro og 75 rubler per dollar. Støttet av drakoniske monetære kontrolltiltak tatt av sentralbanken, «rubelen viser sannsynligvis det beste momentumet blant internasjonale valutaer»sa Vladimir Putin.