Etter å ha bidratt til suksessen til verdens nummer én skiskytter Tora Berger, er Quebecer Nicolas Lemyre den nye idrettspsykologen for det norske herrelandslaget i langrenn. En retur til røttene for denne tidligere langrennsløperen ved Pierre-Harvey National Training Center. Pressen Jeg møtte ham under verdensmesterskapet i Val di Fiemme.
Vi følte at vi var i Bell Center-konferanserommet noen minutter før kunngjøringen av hovedtrenerens sparking. Rundt seksti journalister og fotografer, de fleste skandinaviske, var febrilsk opptatt med å koble til mikrofonene eller justere kameraene.
Marit Bjørgen, Therese Johaug, Heidi Weng og Kristin Steira, som fullførte i akkurat denne rekkefølgen under lørdagens skiathlon, kom under blinkene smilende og spøkte, synlig erfarne i øvelsen. Til slutt ble det bare en pressekonferanse før løpet for de fire langrennsløperne på det norske laget.
Det skjedde mandag morgen på laghotellet i Castello-Molina, fem kilometer fra VM-stadion i Val di Fiemme. I et hjørne av lokalet, spesialdesignet for media, er det et studio for NRK, riksfjernsynet, som sender et timelangt program direkte hver kveld.
Langrenn er seriøs business i Norge. Hovedinngangen til hotellet er konstant overvåket, og du må vise legitimasjon for å komme inn. Derfor måtte Nicolas Lemyre følge meg ut.
Rød jakke på skuldrene, norsk tuque på hodet, han er idrettspsykolog for herrelandslaget i langrenn. Da han så min forbauselse over mengden media som var til stede denne ustabile mandagsmorgenen, sa han: «Det er enda større når det kommer til menn …»
Noen dager tidligere, en time før start på skiathlon, hadde jeg først møtt Lemyre i nærheten av lagets store lastebil, som fungerer som et mobilt vokserom. Med mikrofonen i øret snakket han på norsk med trenerne, de fleste tidligere legender innen sporten.
Etter rundt femten minutters diskusjon forsto jeg at jeg måtte forlate lokalene. «De begynner å bli stresset,» sa den 40 år gamle psykologen, som forberedte seg på å plassere seg på banen, stikker i hånden.
Hans tilstedeværelse ved verdensmesterskapet i langrenn representerer en retur til røttene hans. Lemyre, professor ved Oslo idrettshøgskole, var et av de opprinnelige medlemmene av Pierre-Harvey National Training Centre i Mont Sainte-Anne på begynnelsen av 1990-tallet.
Den 40 år gamle psykologen fremhever den sterke tilstedeværelsen til denne årgangen i Val di Fiemme. Det er Yves Bilodeau, hovedtrener for det kanadiske laget, en modell på den tiden. «Det viste oss hvordan vi ville finne oss selv i Europa.» Sasha Bergeron, også en kanadisk trener, som Lemyre en gang bodde hos. OL-utøveren Guido Visser trener sin kone, Jacqueline Mourao, på det brasilianske laget.
Uten å glemme Mireille Belzile og Pierre Harvey, Alexs foreldre, som var en del av styret. Dr. Belzile er den kanadiske laglegen, mens Pierre deltar på konkurranser etter å ha konkurrert i Masters World Cup i Asiago, Italia. Han ble nummer fire på 45 km klassisk.
Etter å ha fullført en bachelorgrad ved St. Lawrence University i delstaten New York, hvor han konkurrerte på NCAA-kretsen, flyttet Lemyre til Norge i 1996, 24 år gammel. Han ønsket å konkurrere mot de beste i håp om å kvalifisere seg til OL i Nagano. Det gikk ikke… men han forlot aldri Oslo.
Etter en mastergrad og en doktorgrad ble Lemyre professor ved Idrettsuniversitetet, hvor han fungerte som instituttleder i fire år. Universitetet ligger ved siden av Olympiatoppen, et høyytelsessenter hvor Canada delvis har inspirert sin Own the Podium-organisasjon. Der gned han seg med mange av Norges beste idrettsutøvere, trenere og spesialister.
Psykolog for kvinnenes skiskytterlag etablerte han et nært samarbeid med Tora Berger, abonnent på fjerdeplassen. Sistnevnte takket sin Quebec-psykolog før media etter å ha vunnet en gullmedalje ved de olympiske leker i Vancouver.
Kåret til årets idrettspersonlighet i 2012, foran store navn som Bjørgen eller skiløperen Aksel Lund Svindal, mestrer Berger temaet sitt enda mer denne sesongen. Først i alle verdenscuprankinger oppnådde hun et historisk trekk ved de nylige verdenscupene i Nove Mesto, og vant fire gull- og to sølvmedaljer på seks løp.
Lemyre, som fulgte ham til Tsjekkia, er fortsatt imponert. «I Nord-Amerika vil det tilsvare å ha jobbet med Detroit Red Wings da de tapte 10 kamper og vant Stanley Cup,» illustrerer han. Det vil aldri skje igjen om 100 år. Uten tvil, også for en trener eller en idrettspsykolog er det en privilegert opplevelse, for i løpet av en sesong ser du utførelse på høyeste nivå flere ganger. Det vil følge meg resten av karrieren.
Sjur Roethe, bronsevinner i skiathlon lørdag, kan følge en lignende bane, tror Lemyre. 24-åringen har ikke endt utenfor topp 10 en gang på syv løp denne sesongen. «Etter min mening er det nesten en større prestasjon enn medaljen hans. Hvis han kan stabilisere seg mellom andre og tiende plass, når han begynner å vinne, kan det være lettere å komme på pallen regelmessig. Det krever læring.»
Lemyre er på sin side en del av det prestisjetunge langrennslaget. Integreringen går greit, sier han. Jeg kjente fra før tvillingene Trond og Knut Nystad, henholdsvis menns hovedtrener og hovedvokser, etter å ha jobbet med dem på NCAA-kretsen.
For å integrere, adopterer han et bud fra norsk kultur som oversettes som «ydmykhet». «Du kommer ikke frem ved å påtvinge ideene dine,» forklarer Lemyre. Det som betyr noe her er ikke språket og opprinnelsen, men langrennskulturen. Så lenge vi deler det og er åpne for det de viser oss. «Alle på dette laget er lidenskapelige.» Inkludert Quebec-psykologen.
///
HAN HAR STOR RESPEKT FOR ALEX HARVEY
VAL DI FIEMME – Føler idrettspsykolog Nicolas Lemyre seg mer kanadisk eller norsk i VM i Val di Fiemme?
«Selvfølgelig er vi veldig nære laget og utøverne vi jobber med hver dag,» svarer han etter noen sekunders nøling. Men jeg følger kanadierne med stor interesse. Kanskje mer Alex (Harvey) fordi han er fra Quebec og kommer fra Saint-Ferréol. «Han er mer en venn av langrennsfamilien i Quebec.»
Harveys bedrifter gikk ikke upåaktet hen i Norge. «Folk har mye respekt for ham,» sier Lemyre. Fortsatt imponerende: Kanadisk vinner gullmedalje i Oslo [au relais en 2011] og nå en individuell medalje her. Det hadde aldri blitt gjort før. Svært få mennesker vinner en individuell medalje. «Det setter ham i en klasse for seg.»
I tillegg til oppgavene som idrettspsykolog for Norges skiskytings- og herrelandslag i langrenn, er Lemyre direktør for et nytt trenings- og prestasjonsforskningssenter. Med et årlig budsjett på 2,2 millioner, finansiert av Kulturdepartementet, idrettsforbund og Norges olympiske komité, fokuserer det tverrfaglige senteret på prestasjonsutvikling blant unge i alderen 13 til 20 år.
«Vi jobber med rollen til treneren, hvilke ferdigheter unge bør utvikle og i hvilken alder,» forklarer psykologen. Den andre delen av mandatet er å finne hvordan vi kan holde ungdommer i forbundsidretten så lenge som mulig. Som i Canada slutter mange unge mennesker å drive med sport i tenårene.»
Faren til tre små barn født i Oslo, Lemyre ville ikke nekte å reise tilbake til Canada. «Hvis det var en utfordring som matchet mine ferdigheter, ville det vært veldig gøy.»
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»