Rådet godkjenner fiskeriavtalen mellom EU og Storbritannia for 2023

Rådet godkjente en avtale om fiskemuligheter mellom EU og Storbritannia for 2023, og for 2023 og 2024 for visse dyphavsbestander; denne avtalen garanterer fiskerettighetene til EUs fiskere i Atlanterhavet og Nordsjøen og gir dem stabilitet før neste fiskesesong.

Jeg ønsker hjertelig velkommen til den vellykkede avslutningen av årets konsultasjoner om delte fiskebestander med Storbritannia i forkant av det nye året. Denne avtalen garanterer sikkerhet og stabilitet til våre fiskere, og beskytter deres fiskerettigheter i Atlanterhavet og Nordsjøen innen 2023.

Zdeněk Nekula, tsjekkisk landbruksminister

Denne avtalen fastsetter fiskerettigheter for rundt 100 delte fiskebestander i EU- og Storbritannias farvann, inkludert TAC-grensen (Total Allowable Catch) for hver art innen 2023, samt 2023 og 2024 for enkelte bestander. Det markerer også det siste trinnet i den årlige prosessen med å fastsette fiskemuligheter i EU- og ikke-EU-farvann for 2023, samt for 2023 og 2024 for visse dyphavsbestander. På landbruks- og fiskerirådets møte 11.-12. desember ble ministrene enige om foreløpige TAC-er for fiskebestandene som deles med Storbritannia, i påvente av endelig avtale. Disse foreløpige fangstgrensene vil nå bli endret for å gjenspeile den endelige avtalen med Storbritannia.

For bestander som det ikke er gitt ICES-råd for, ble EU og Storbritannia enige om å samarbeide for å forbedre tilgjengeligheten av data for å støtte fremtidige vitenskapelige råd. Når det gjelder bestander underlagt nullfangstråd, var delegasjonene enige om at det ville være hensiktsmessig å fastsette spesifikke bifangst-TACer for disse bestandene. Nivået på disse TACene er satt slik at fiskedødeligheten ikke øker og bestanden kan komme seg.

I følge vitenskapelige råd, a reduksjon Sammenlignet med forrige års TAC, er det avtalt med Storbritannia for følgende bestander:

• vanlig såle: -39 % i Nordsjøen, -23 % i det irske hav, -27 % vest i irland -23 % i Western Channel
• hyse: -32 % i Rockall, -22 % i den vestlige delen av Irland, Biscayabukta, portugisiske farvann og Bank of the Azores, og -14 % i Irskehavet
• sild: -66 % på Færøbanken og i Rockall, -39 % i Irskehavet og -40 % i Western Channel og Bristol Channel
• hestmakrell: -78 % i Nordsjøen, vest for Skottland, Irskehavet, vest for Irland, Porcupine Bank, Western Channel, Bristol Channel, Celtic Sea og South West of Ireland. Den samme reduksjonen vil gjelde for Norskehavet, Færøybanken, de nordlige Azorene og Grønland.
• rødspette: -79 % i Bristol-kanalen og det keltiske hav, -32 % i den østlige og vestlige kanalen, og -26 % i Irskehavet

EU og Storbritannia er også enigeøke TAC-ene sammenlignet med året før for følgende bestander:

• torsk: +63 % i den østlige kanalen
• flott argentinsk: +36 % i Barentshavet og Norskehavet
• haner: +17 % i Irskehavet
• Norsk hummer: +12 % i det vestlige Skottland og Bank of the Færøyene
• Rødspettebifangst: +16 % i det keltiske hav og sørvest for Irland
• bifangst av hvitting: +43 % i det vestlige Skottland, Færøybankene, de nordlige Azorene og Grønland

For dyphavsbestander har EU og Storbritannia blitt enige om å sette TAC for steingranat kun for 2023, før endringer i løpet av året. Likeledes er delegasjonene av den oppfatning at den vitenskapelige informasjonen knyttet til vestlig brasmerbestand det må forbedres. Følgelig ble de enige om å sette TAC bare for 2023, overvåke faktiske fangster i 2023, og vurdere effektiviteten av tiltak for å redusere uønskede fangster når de skal avgjøre om en reduksjon i TAC fortsatt er passende for 2024. EU og Storbritannia ble videre enige om å etablere TAC for svart sabel kun for 2023, og revurdere det under konsultasjoner for 2024, under hensyntagen til en mulig splitt av TAC.

kontekst

Etter Storbritannias uttreden av EU anses fiskebestander som forvaltes i fellesskap av EU og Storbritannia som delte ressurser under folkeretten. handels- og samarbeidsavtale CCA mellom de to partene definerer hvordan EU og Storbritannia bestemmer sine respektive fiskerettigheter i Atlanterhavet og Nordsjøen.

I henhold til ACC er de to partene enige om å organisere seg årlige samtaler med sikte på å fastsette TAC og kvoter for det påfølgende året. Konsultasjoner gjennomføres av kommisjonen og tar hensyn til en rekke faktorer, inkludert:

• internasjonale forpliktelser
• de maksimalt bærekraftig utbytte (MRD) anbefalt for hver art for å sikre langsiktig levedyktighet for fiskeriet, i samsvar med den felles fiskeripolitikken
• dem beste tilgjengelige vitenskapelige råden føre-var-tilnærming foretrekkes når disse meningene ikke er tilgjengelige
• Behovet for beskytte livsgrunnlaget fiskere og fiskekvinner

Rådet gir politisk veiledning til kommisjonen gjennom hele forhandlingsprosessen og godkjenner formelt den endelige avtalen.

neste skritt

Teksten til forordningen om fiskemuligheter for 2023 og, for visse dyphavsbestander, for 2023 og 2024 – inkludert endringen som inneholder de endelige kvotene – vil bli gjenstand for juridisk-språklig sluttbehandling av Rådet, hvoretter forordningen formelt vedtatt av Rådet og publisert i Offisiell Tidende i slutten av januar 2023. Bestemmelsene vil gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2023.