Spenningen og opprøret hadde vært lik katastrofen: enorm. Den 24. april 2013 kollapset Rana Plaza, en bygning i Dhaka (Bangladesh) som huset, i tillegg til en bank og noen butikker, flere tekstilverksteder. Med 1135 døde og over 2000 skadde er det den dødeligste ulykken i tekstilindustrien. De fleste av ofrene var arbeidere som jobbet for kjente vestlige klesmerker. Dagen før hadde de varslet arbeidsgiveren sin om risikoen de løp – forgjeves – da det allerede kunne ses sprekker i bygningens vegger. Hvis tolv selskaper på tidspunktet for tragedien innrømmet å ha workshops i Rana Plaza, bekrefter NGO Public Eye at til dags dato kan 32 merker være knyttet til hverandre. Navn kjent for alle, på alle kontinenter: Benetton, El Corte Inglés, Kik, Mango, Primark, men også franske Auchan, Camaïeu eller Carrefour.
Tragedien hadde fremhevet de skandaløse arbeids- og sikkerhetsforholdene som arbeidere i moteindustrien ble utsatt for. Og dette, til stor irritasjon for de kjente vestlige merkene som inntil da utnyttet den dårlig betalte arbeidskraften i landene i sør, og ignorerte sikkerheten og helsen til arbeiderne deres, alt dette, utenfor synet av deres vestlige kunder.
Et symbol på utskeielsene av rask mote og globalisering, sammenbruddet av Rana Plaza hadde vakt sterke reaksjoner over hele verden. Med den internasjonale opinionen i sjokktilstand, hadde tekstilindustrien blitt tvunget til å reagere: multinasjonale selskapers forpliktelser til å forbedre arbeidsforholdene i deres fabrikker i sør hadde mangedoblet seg. Få av dem har gått utover enkle displaymål…
Rana Plaza-dramaet vil fortsatt ha båret en viss juridisk frukt. På den ene siden, på internasjonalt nivå, med signeringen av avtalen om brannvern og sikkerhet i bygninger i Bangladesh. Avtalen ble inngått mellom internasjonale fagforeninger, frivillige organisasjoner og multinasjonale selskaper, og skapte et første bindende juridisk rammeverk for tekstilindustrien.
På den annen side, i Frankrike, med vedtakelsen i 2017 av en banebrytende lov som etablerer en ny aktsomhetsplikt for selskaper.
- Plikten til årvåkenhet: en første i verden
I Frankrike førte Rana Plaza-tragedien til vedtakelsen av et lovforslag som hadde som mål å gjøre transnasjonale selskaper og deres datterselskaper mer ansvarlige, og underlagt dem en «våkenhetsplikt». Avslutningen av en fireårig parlamentarisk prosess, som ligner en ekte «hinderløype», med ordene til varamedlemmene Coralie Dubost og Dominique Potier, som har ansvaret for å forberede en innledende evaluering av loven i 2022.
Loven av 27. mars 2017 introduserer nye forpliktelser i handelsloven rettet mot store selskaper som sannsynligvis vil ansette på flere kontinenter. Den forplikter selskaper med mer enn 5 000 arbeidere i den og i dets datterselskaper til å utarbeide en «overvåkingsplan», rettet mot å identifisere og forhindre risikoen for brudd på menneskerettighetene, alvorlig skade på fysisk integritet eller miljøet og helserisiko som oppstår fra virksomheten til selskapet eller dets underleverandører.
Overvåkingsplanen må inneholde fem deler: risikokartlegging, handlingene som er iverksatt av selskapet for å redusere eller forhindre dem, den periodiske evalueringen av situasjonen til datterselskapene, underleverandørene eller leverandørene, sammenstillingen av rapporter knyttet til eksistensen eller forekomsten av risikoer, og et system for overvåking og evaluering av tiltakene.
Fra forskrift nr. 2017-1162 av 12. juli 2017 inngår overvåkingsplanen og rapporten om gjennomføringen av den forvaltningsrapport som hvert år avgis av styret eller styret i selskapet.
Overholdelse av overvåkingsforpliktelser sikres på den ene siden av muligheten for at interesserte arbeidstakerforeninger eller foreninger tar rettslige skritt for å tvinge selskapet til å offentliggjøre eller effektivt implementere sin overvåkingsplan. På den annen side engasjerer loven selskapets juridiske ansvar, og lar dermed ethvert offer få erstatning for skader forårsaket av bevist brudd på overvåkingsforpliktelsene.
- Et europeisk direktiv om rør fra 2022
Flere europeiske land har siden 2017 fulgt i fotsporene til Frankrike. For tiden har Østerrike, Belgia, Finland, Tyskland, Luxembourg, Norge og Nederland vedtatt, eller er i ferd med å utarbeide, lovgivning som dekker selskapenes omsorgsplikt.
Disse nasjonale initiativene har imidlertid ikke eliminert behovet for regulering på europeisk nivå. Tvert imot, som varamedlemmene Coralie Dubost og Dominique Potier påpekte, i sin informative rapport om evalueringen av loven av 27. mars 2017, «bidrar ulikhetene mellom nasjonale bestemmelser også til mangelen på lesbarhet på unionens territorium. Europeisk». Union».
Et tomrom i prosessen med å fylles, siden det utarbeides et europeisk direktiv som etablerer en årvåkenhetsplikt inspirert av den franske modellen. MEP-er, som ble presentert i februar 2022 av EU-kommisjonen, vil undersøke forslaget til et due diligence-direktiv for bedriftens bærekraft (CSDD) neste mai. Dette direktivet tar sikte på å gjøre europeiske selskaper ansvarlige for den sosiale og miljømessige påvirkningen av deres aktiviteter gjennom hele produksjonskjeden.
Mens større bedriftsansvar på europeisk nivå er velkommen, oppfordrer NGO Public Eyes vurdering av tekstilindustrien oss til å være forsiktige. Ti år etter sammenbruddet av Rana Plaza i 2013, fastholder NGO at «forretningsmodellen til klesindustrien nesten ikke har endret seg» med motemerker som er motvillige til å «ta reelle grep på d»viktige spørsmål som lønn og fagforeningsundertrykkelse.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»