Home » «Regimet er villig til å drepe og vil at det skal bli kjent»

«Regimet er villig til å drepe og vil at det skal bli kjent»

by Edvard Munch

Undertrykkelsen ser ut til å ha tatt et nytt skritt i Iran etter henrettelsen av Majid Reza Rahnavard. 23-åringen er den andre henrettede etter starten på protestene som har rystet landet i tre måneder, og den første offentlig. Ifølge Amnesty International lider tjueåtte andre personer, inkludert tre mindreårige, samme skjebne.

– Regimet innså at det å drepe demonstranter i gatene ikke var nok til å dempe protesten. Så nå dreper han dem i domstolene,» fordømmer han. Hirbod Dehghani-Azar. Denne fransk-iranske advokaten lister opp fra Paris overgrepene begått av iranske myndigheter i undertrykkelsen av Protester som har rystet landet i tre måneder [et la mort de Mahsa Amini, arrêtée puis tuée par la police des mœurs]. «Vi hadde allerede vilkårlige interneringer, vold, tortur… Dødsstraff er bare ett verktøy til i deres arsenal for å spre terror.»

De iranske rettsmyndighetene kunngjorde mandag 12. desember andre henrettelse av en demonstrant siden begynnelsen av protestbevegelsen utløst av dødsfallet 16. september, mahsa amini, en 22 år gammel iransk kurdisk mann, etter at han ble arrestert av politiet for angivelig brudd på den islamske republikkens strenge kleskodeks. Etter at Mohsen Shekari ble funnet skyldig i å ha angrepet og såret en paramilitær, ble 23 år gamle Majid Reza Rahnavard hengt ved daggry, bare 23 dager etter arrestasjonen. Ifølge statlige medier ble han anklaget for å ha knivstukket to medlemmer av sikkerhetsstyrkene til døde og såret fire andre.

Første offentlige forestilling

I motsetning til Mohsen Shekari, henrettet torsdag i full hemmelighet, Majid Reza Rahnavard ble offentlig henrettet. I timene som fulgte, la statlige medier ut opptak som viser den unge mannen, med hendene bundet bak ryggen, hengende i et tau festet til en kran på et torg i den nordøstlige israelske byen Mashhad. – Dette drapet er ment å være en brutal illustrasjon på at regimet er klar til å drepe og vil at det skal bli kjent, sa Mahmood Amiry-Moghaddam, direktør for den Oslo-baserte NGO Iran Human Rights (IHR), til France 24. Norway.

– Spesielt siden valget av Majid Reza Rahnavard virker symbolsk, legger advokat Hirbod Dehghani-Azar til. «Han var ung og bryting, en hellig sport i Iran. Da han ble dømt til døden, var budskapet klart: «Uansett hvor gammel du er, uansett hvem du er, kan du bli den neste.» kanskje til Qatar hvor noen iranske spillere benyttet seg av plattformen som tilbys av verdensmesterskapet for å sende implisitt støtte til demonstrantene.

>> For å lese også om Frankrike 24: «Fotball gir ingen mening når barn blir drept i Iran»: Iranske støttespillere rapporterer

Iran, forkjemper for dødsdommer

Denne ty til dødsstraff er ikke overraskende, minnes advokaten, mens Iran fastholder, med Kina, «den dystre rekorden for antall dødsdommer per innbygger i verden«Følgende er straffbare: drap, narkotikasmugling, forbrytelser mot staten, men også blasfemi, utroskap eller sodomi, regnet som forbrytelser mot religion,» understreker han.

Landet registrerte dermed 333 personer henrettet i 2021 og 267 i 2020, ifølge tellingen som Iran gjør hvert år menneskerettigheter. Den islamske republikken er også den verste bøddelen av kvinner, med 185 henginger siden 2010, og alene står for 73 % av henrettelsene av mindreårige i verden, ifølge samme kilde.

«Og hver gang landet er åsted for protestbevegelser, makt reagerer med enestående vold, inkludert dødsstraff. Han nølte aldri med å bruke det som et verktøy for instrumentalisering eller politisk undertrykkelse», minnes Mahmood Amiry-Moghaddam, direktør for NGO IHR. – regjeringsdemonstrasjoner i 2017 og 2019.

Dermed «så snart myndighetene oppfatter at en protestbevegelse dukker opp, øker antallet dødsdommer dramatisk», fortsetter han. «Selv før september hadde året 2022 vært rikt på protester. Resultat: Det har vært totalt 510 henrettelser siden januar.»

hånlige rettssaker

I teorien kan ikke makt lovlig dømme en demonstrant for rett og slett å gå ut i gatene, minnes den fransk-iranske advokaten Hirbod Dehghani-Azar. For å unngå dette oppretter myndighetene falske anklager og har, ifølge eksperter, et rettssystem fullstendig til tjeneste.

«De tiltalte blir tvunget, under tortur, til å tilstå handlinger de ikke har begått og som lar dem bli stilt for «fiendskap mot Gud eller korrupsjon på jorden», forklarer han. «Disse to konseptene, som er veldig vage, gir en veldig bred handlingsmargin til dommerne. Betraktet som eksepsjonelle lover, tillater de dødsstraff i forhastede rettssaker bak lukkede dører, og fratar tiltalte en advokat eller vitner. »

I dagene før henrettelsen sirkulerte videoer som viser Majid Reza Rahnavard, ansiktet hans forslått og armen i gips, som sirkulerte på sosiale medier, og tilsto sine forbrytelser. «Bevis for tortur, men ikke for hans forbrytelse», ifølge advokaten.

«Retsvesenet er til tjeneste for staten, ikke beskyttelsen av folket», beklager IHRs Mahmood Amiry-Moghaddam. «Og advokatene som modig fortsetter å forsvare de tiltalte risikerer samme straff som dem. Ved å gå inn for dem, de er skyldige i de samme forbrytelsene

Frykt for massehenrettelser

Generelt Amnesty International identifiserte ytterligere 27 demonstranter dømt til døden. «Et tall vi vet er undervurdert. Mohsen Shekari, for eksempel, var ikke på listen vår, forklarer Fanny Gallois, direktør for Liberties-programmet i Amnesty Frankrike.

«Tusenvis av mennesker har vært fengslet siden begynnelsen av demonstrasjonene. Hvis ingenting gjøres, vil listen over de dødsdømte vokse dag for dag,» advarer han og ber opprettelse av en uavhengig etterforskning å etterforske menneskerettighetsbrudd i landet. «For ikke å nevne at til denne listen må vi også legge til de rundt 500 menneskene som ble drept i undertrykkelsen av demonstrasjonene.»

Blant dem som er identifisert av NGO, ble Mahan Sadrat, anklaget for å ha viftet med kniv i demonstrasjonene – noe han nekter for – dømt til døden 3. november og overført lørdag til Rajai Shahr-fengselet i Karaj, nær Teheran. om forestående henrettelse».

På listen er også karatemester Mohammad Mahdi Karami, den kurdiske rapperen Saman Yasin angrep etter å ha lagt ut meldinger om støtte til demonstranter på sosiale medier, og radiolog Hamid Ghare-Hasanlou, hvis kone allerede er dømt til 25 års fengsel i sør. . fra landet.

Ifølge Amnesty hadde paret deltatt på en seremoni i begynnelsen av november som markerte den 40. dagen for døden til Hadith Nadjafi, som ble drept under en demonstrasjon. På vei hjem ville de ha funnet seg strandet i nærheten av et sted der en militsmann nettopp var blitt drept. «Tre barn under 17 år står også på domslisten», avslutter Fanny Gallois i Amnesty International. Det iranske rettsvesenet hevder på sin side å ha avsagt dødsdommer mot elleve personer i forbindelse med «opptøyene».

«I dag frykter jeg det verste, for hvis regimet bruker dødsstraff for å terrorisere befolkningen, ser det ut til å ha motsatt effekt: hun vekker hans sinne og mobiliseringen er ikke svekket”, avslutter advokat Hirbod Dehghani-Azar. «Det internasjonale samfunnet må reagere mye strengere. Hvis ikke, vil henrettelsene fortsette, hver dag.»

Mandag sa lederen for europeisk diplomati, jose borrellkunngjorde at EU ville godkjenne «et veldig, veldig tøft sett med sanksjoner» mot Teheran, rettet mot de ansvarlige for henrettelsene og undertrykkelsen, ifølge Berlin.

>> Se også om Frankrike 24: DAGENS GJEST – Hirbod Dehghani Azar, advokat: «I Iran henretter regimet og sier at det ikke vil stoppe lenger»

You may also like