Fondet har aldri tapt så mye penger på ett år siden oppstarten på slutten av 1990-tallet, erkjente ledelsen.
– 2022 var uten tvil et år for historiebøkene, sa direktøren for fondet forvaltet av den norske sentralbanken, Nicolai Tangen, under en pressekonferanse.
Markedene ble påvirket av krigen i Europa, høy inflasjon og stigende renter, forklarte han.
Fondet som det nordiske landet – den største produsenten av hydrokarboner i Vest-Europa – deponerer oljeinntektene til, avsluttet året med en negativ avkastning på 14,1 %, tilsvarende tap på 1.637 millioner kroner (151.000 millioner euro).
Et verditap uten sidestykke, men et som ikke visker ut 2008 og verdens finanskrise, året med dårligst resultat i prosent (-23,3 %).
Per 31. desember var dens totale verdi på kolossale 12.429 millioner kroner, eller nesten 1.150 millioner euro.
Eller en madrass på 2,3 millioner kroner (210 000 euro), for hver av de 5,4 millioner nordmennene.
Disse store tapene var ventet etter tre dårlige første kvartaler, noe som gjenspeiler forverringen i finansmarkedene i fjor.
Den globale situasjonen hadde «en negativ innvirkning på både aksje- og obligasjonsmarkedet, noe som er svært uvanlig», understreket Norges Bank.
Omtrent 69,8 % av fondets verdi er i aksjer, 27,5 % i obligasjoner og 2,7 % i eiendom.
«Alle sektorer i aksjemarkedet hadde negativ avkastning, med unntak av energi», spesifiserer forvaltningen av fondet.
Det norske oljefondet er en av verdens største investorer med aksjer i nesten 9.400 selskaper i rundt 70 land, inkludert store teknologinavn som Apple, Microsoft og Alphabet, Googles morselskap.
I seg selv veier det mer enn 1 % av den globale markedsverdien. En vekt som gjør at den kan være en innflytelsesrik aksjonær i mange multinasjonale selskaper.
Tapene i 2022 markerer en reversering av trenden: I 2021 hadde fondet tjent 1.580 billioner kroner, og 1.070 billioner i 2020, styrket av tilførselen av likviditet.
Den totale verdien av fondet holder seg imidlertid litt over nivået ved utgangen av 2021 (12,34 milliarder kroner), på grunn av tilførsel av nye penger og svekkelse av den norske valutaen på valutamarkedet.
Med høye olje- og gasspriser forårsaket av invasjonen av Ukraina og sanksjoner mot Russland og landets enorme hydrokarbonproduksjon, så Norge olje- og gassinputsene skyte i været i fjor.
I fjor ble det skutt inn om lag 1,085 milliarder kroner, eller rundt 100 milliarder euro, ifølge Norges Bank.
Det suverene formuesfondet hadde i mars besluttet å kansellere sine russiske investeringer, anslått til 2,7 milliarder euro før krigen, og vurderte dem som «tapt».
Samlet sett fikk aksjer en avkastning på -15,3 %, mens obligasjoner også led omtrent det samme (-12,1 %). Bare eiendomssektoren (+0,1%) og den fortsatt marginale fjerde klassen av fornybar energiinfrastruktur (+5,1%) gjorde motstand.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»