GENEVE: Russland og nå Kina, to av de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, er for første gang gjenstand for utkast til resolusjoner for FNs menneskerettighetsråd.
Vestlige land og deres allierte hadde i flere måneder vært motvillige til å angripe disse tungvektere på verdensscenen, i frykt for at de ikke ville være i stand til å bygge en allianse sterk nok til at tekstene kunne godkjennes av et flertall av de 47 statene Rådsmedlemmer.
Men frivillige organisasjoner har økt presset for at FNs øverste menneskerettighetsorgan skal fokusere på Russland og Xinjiang-provinsen nordvest i Kina, hvor Beijing er anklaget for å ha begått forbrytelser mot menneskeheten.
Vestlige land endte opp med å høre anklagen, i to etapper.
I forrige uke presenterte medlemslandene i EU unntatt Ungarn en første tekst for å be om en spesialrapportør om Russland for en periode på ett år, et initiativ beskrevet av Moskva som «politisk partisk».
Dette initiativet oppstår i en kontekst av bekymring for gjenoppblomstringen av undertrykkelsen i Russland, mens krigen fortsetter i Ukraina.
Yaroslav Ermin, førstesekretær for den russiske representasjonen i Genève, gikk denne mandagen til motangrep for rådet, og fordømte «forfølgelsen og diskrimineringen» som den russisktalende befolkningen i de baltiske landene er ofre for.
Mandag var det USA – støttet av Storbritannia, Canada, Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge – som lanserte en ny tekst for å be rådet om å diskutere situasjonen i Xinjiang.
Det er et «beskjedent, men essensielt skritt», reagerte John Fisher fra NGO Human Rights Watch. «Ingen stat er over loven, og FNs viktigste menneskerettighetsorgan har et ansvar for å ta tak i disse alvorlige overgrepene som en prioritet.»
«Destabiliser Xinjiang»
Utkastet til resolusjon følger etter publiseringen 31. august av en rapport fra FNs høykommissær for menneskerettigheter om Xinjiang som nevner mulige «forbrytelser mot menneskeheten» og «troverdige bevis» for tortur og seksuell vold og oppfordrer det internasjonale samfunnet til å handle.
I flere år har Kina blitt anklaget – med fysiske bevis og støttedokumenter – av vestlige land og menneskerettighetsorganisasjoner for å ha fengslet mer enn en million uigurer og andre medlemmer av muslimske minoriteter, inkludert kasakhere, i Xinjiang i leirer. .
Beijing har på det sterkeste avvist disse anklagene, og anklaget FN for å bli «håndlangeren og medskyldige til USA og Vesten».
De siste ukene har Kina lagt betydelig press på land bak kulissene i Genève for å motarbeide ethvert grep mot det. «Vi er klare til å kjempe,» sa Xinjiangs informasjonssjef Xu Guixian til journalister i Genève forrige uke.
Under mandagens rådsdebatter anklaget en annen høytstående tjenestemann fra denne regionen, Shawkat Imin, vestlige land for å ville «bruke menneskerettighetsspørsmålet for å destabilisere Xinjiang».
Begge resolusjonene vil bli tatt opp til avstemning i de 47 medlemslandene i rådet 6. eller 7. oktober. Men resultatet av meningsmålingene er fortsatt usikre. Som forventet fikk Russland og Kina under mandagens debatter støtte fra land som Cuba og Venezuela, som er sterkt imot enhver innblanding fra rådet.
Andre land, som Pakistan med muslimsk flertall, har også hevdet at Xinjiang-spørsmålet fortsatt er en «intern sak».
Av de 13 afrikanske medlemslandene i rådet var det bare representanten for Malawi, Mathews Gamadzi, som tok ordet for å beklage at rådet er «lammet av politisering».
Ifølge en analyse publisert forrige uke av menneskerettighetsforkjempere, bøyer afrikanske land seg i økende grad for kinesisk press i rådsmålinger.
Kina, som har investert tungt i Afrika de siste årene, spesielt i infrastruktur og i utnyttelsen av sine råvarer, har blitt den største kreditoren til enkelte afrikanske land.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»