Bilde: Keystone/Watson
For å vise sin uenighet med Finlands medlemskap i NATO, implementerer Russland en kontroversiell strategi ved å sende bølger av flyktninger på sykkel mot Europas nordlige grenser.
22.11.2023, 05:5322.11.2023, 13:15
Niels Anner, København / ch media
Mer fra «International»
Sist fredag ved midnatt innførte Finland en lockdown: halvparten av grensene til Russland er stengt. Grunnen? Hundrevis av flyktninger fra Midtøsten og Afrika har benyttet seg av disse overgangene for å komme inn i landet fra Russland.
Mange kom på sykkel gjennom vinterlandskapet, alle uten dokumenter. Den finske regjeringen er overbevist om at asylsøkere ikke kan nå EU- og Schengen-grensene alene.
Statsminister Petteri Orpo peker på russiske myndigheter som ansvarlige for denne tilstrømningen:
«De har støtte fra Russland»
Petteri Orpo
Russiske myndigheter tillot inntil nylig ikke personer uten reisedokumenter å krysse grensen. Nå er alt det motsatte. Finske medier stilte spørsmål flyktninger som hevder å ha blitt ført til grensen av russisk politi eller drosjer.
Barrierer plassert ved Nuijamaa grenseovergang i Finland.Keystone
Andre kom på sykkel, inntil Finland forbød å krysse grensen på to hjul. Sosiale nettverk sprer videoer på arabisk som sier at den vestlige grensen er åpen. Smuglerne tilbyr også «garantert innreise til Finland» i bytte for 2000 dollar.
Det er foreløpig vanskelig å fastslå virkningen av stengingen av den finske grensen. EU-landet, som har en grense på 1340 kilometer til Russland, ønsker og kan ikke av humanitære og juridiske årsaker isolere seg fullstendig fra øst. Den bør fortsatt være åpen for de mange lovlige grensearbeidere som har familie i nabolandet og Schengen-visum.
Russland skaper problemer
I dag kan flyktninger kun søke om asyl ved to grensepunkter, som ligger flere hundre kilometer mot nord. Men kort tid etter regjeringens vedtak dukket det opp noen asylsøkere ved en av de to grenseovergangene som fortsatt var tillatt. Nok en gang på sykkel.
President Sauli Niinistö forsikrer at Russland bruker denne strategien for å skape spenninger i landet etter Finlands inntreden i NATO. Eksperter snakker om en hybridkrig rettet mot å skape usikkerhet. Kreml har brukt den samme metoden før og synes fortsatt at den er effektiv.
Under flyktningkrisen 2015/16 tillot Russland tusenvis av mennesker å reise til grensen til Norge og Finland. Passasje gjennom denne ruten, ansett som tryggere enn Middelhavsruten, har hatt kaotiske konsekvenser for de tynt befolkede regionene i nord, på grunn av mangelen på asylinfrastruktur.
Tilsvarende har Hviterussland siden 2021 misbrukt flyktninger ved å sende tusenvis til grensen til Polen og Litauen. I Finland erNGOer advarer mot denne dramatiske hendelsen. Risikoen? At asylsøkere får avslag og befinner seg uten papirer i et «ingenmannsland» midt på vinteren.
Kritikere anklager regjeringen for å overdrive: Det er tross alt ingen ulovlige innreiser, flyktninger kommer til en offisiell grensepost og ber rett og slett om asyl.
Men sentrum-høyre-regjeringen til Petteri Orpo gjør det klart at den ønsker å reagere raskt på «fenomenet» for å unngåunngå eskalering. Det samme gjelder i Estland, hvor et titalls papirløse somaliere fra Russland siden forrige uke har forsøkt å krysse grensen. De ble returnert og innenriksminister Lauri Länemets sa at det ble vurdert å stenge grensene.
Norge forbereder seg også på muligheten for at grupper av flyktninger kan ankomme den snødekte grenseovergangen Storskog helt i nord, som i 2015. En syrer fortalte finske medier at russiske grensevakter hadde rådet flyktningene til å prøve å komme seg inn i Norge dersom dette gjorde det. fungerer ikke. I finland.
Oversatt og bearbeidet fra tysk av Tim Boekholt.
Ukrainske flyktninger et år etter krigen. «Vår fremtid er i Sveits»
Video: watson
Dette kan også interessere deg:
Den franske miljøverneren, som har blitt en politisk skikkelse siden det nylige parlamentsvalget, skiller seg aldri fra hennes nå symbolske klær. Inntil det blir uatskillelig? Poenget med en berømt Vaudois Green kjent for sitt slips.
De karakteristiske tegnene til politiske skikkelser er utallige. Vi tenker på Alain Berset med hatten, på Daniel Brélaz med katteslipset eller på redaktøren Christophe Barbier og det røde skjerfet hans til hyllest til sine tuareg-forfedre.
«Sertifisert zombie-elsker. Bråkmaker. Stolt matnerd. Lidenskapelig twitterfan. Fremtidig tenåringsidol.»