Skattetransparens med bare noen få klikk i Norge

At en milliardær kan gå inn i Det hvite hus uten å levere selvangivelse eller at en favoritt i Elysée plutselig svekkes av avsløringer om inntektene som utbetales til slektningene hans for antatt fiktive jobber, er nesten utenkelige scenarier i det nordiske landet.

– I Norge er det en åpenhetskultur rundt disse spørsmålene som gjør det lite sannsynlig å bli valgt uten å være transparent om skattesituasjonen og inntekten, forklarer direktør for finanskontoret, Hans Christian Holte, til AFP.

Norske skattemyndigheter offentliggjør hvert år nøkkeldata (inntekt, formue, skattebeløp) for alle skattytere på sine nettsider. I disse protestantiske landene antar vi at det er mer motiverende å betale vår rettferdige del til fellesskapet når vi er trygge på at alle gjør det.

Dette er muligheten til å se rangeringene til de rikeste eller best betalte stjernene, idrettsutøvere og politikere blomstre i media. Men også slik at alle kan sjekke hva sjefen eller kontorkollegene tjener.

Praksisen har sine røtter på 1800-tallet, da man kunne gå til rådhuset eller skattekontoret for å konsultere skatteprotokollen.

nordisk dyd

– Denne åpenheten gjør at tilliten til skatteetaten er veldig høy her, understreker Holte. Så høyt at organisasjonen han leder vant en pris i 2015 for… det beste ryktet.

«Det gir også næring til debatter om sosiale og økonomiske spørsmål, som lønnsforskjeller mellom menn og kvinner eller mellom ulike yrker,» legger den øverste tjenestemannen til.

De nordiske landene er bekymret for egalitarisme og inntar generelt topplasseringene i Transparency Internationals rangering av de minst korrupte statene. I Sverige og Finland er det også mulig å få tak i en persons skattedata med en enkel telefonsamtale eller ved å gå til skattekontoret, men ikke via Internett som i Norge.

For noen få euro lar det svenske selskapet Ratsit deg vite nesten alt om en enkeltperson, inkludert deres nåværende lån eller gangene de glemte å betale en regning.

For finnene er det en kilde til stolthet å betale mye skatt. De 54,1 millioner euro (76,2 millioner kanadiske dollar) betalt i 2013 av Ilkka Paananen, leder av Supercell, gruppen som oppfant det suksessrike spillet Clash of Clans, inspirerte respekt.

Utspekulerte tyver, buet skolebarn

Åpenhet er forresten også med på å styrke den norske stats kasse ved å motvirke fortielser.

Publiseringen av skattedata på Internett siden 2001 har økt offentlige inntekter med rundt 500 millioner kroner (78,8 millioner kanadiske dollar) i året, anslår Thor Olav Thoresen, en forsker ved SSB Statistics Office.

– Hvis jeg ble fristet til å unndra skatt, ville jeg blitt avskrekket av at de som kan følge livsstilen min også enkelt kan verifisere hva jeg tjener, sier Thoresen.

Skatteetaten sier de mottar mellom 3000 og 4000 meldinger i året, de fleste fra enkeltpersoner.

Den andre siden av medaljen er at praksisen kan gi næring til en viss form for voyeurisme. Spesielt siden nettsøk har vært anonyme i lang tid.

Norsk presse har rapportert om tilfeller av skolebarn trakassert på grunn av foreldrenes lave eller svært høye inntekt, men også om tyver arrestert med ofrenes skattedata.

– Vi har til og med sett søknader dukke opp som viser skjebnen til beboerne i en gate du går forbi eller som automatisk viser den til Facebook-kontaktene dine, beklager Rolf Lothe, leder av Skattebetalerforeningen.

Sikkerhetstiltak er iverksatt. Og siden 2014 må du identifisere deg selv for å få tilgang til inntekten til en annen person, som lett kan finne spor etter dette søket.

Resultat: antall søk ble kollapset. Fra 16,7 millioner mellom oktober 2013 og 2014 (mer enn tre ganger den norske befolkningen) falt de til 1,5 millioner i samme periode fra 2015 til 2016.