Du har sikkert følt det selv på et tidspunkt.
Etter en tur i skogen faller skuldrene flere punkter. Hjertet ditt sluttet å slå. Tankene dine fløt litt roligere.
Det ble bare lettere å slappe av. Verden virket litt lysere.
Du er ikke alene om denne opplevelsen. Noen kaller det skogterapi.
Vi trenger det.
Unge mennesker lider av angst og depresjon.
Dessverre er depresjon et vanlig fenomen. Angst også. I Norge vil rundt én av ti personer oppleve angst eller depresjon i løpet av et år. Ofte oppstår disse to lidelsene sammen. På verdensbasis led 264 millioner mennesker av depresjon i 2020.
Ny forskning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) viser at i smarttelefonens og sosiale mediers tidsalder har antallet ungdommer og unge voksne i Norge doblet seg av depresjon og angst. 44 prosent av ungdomsjentene i Norge sliter nå med stress og tunge tanker.
Alt er vondt og vanskelig. Hva kan hjelpe?
Førsteamanuensis Simone Grassini ville se hvordan noe så enkelt som en tur i skogen kunne hjelpe mot angst og depresjon. Den har samlet alle studiene som forskere over hele verden har gjort på dette temaet de siste ti årene.
Så begynte han å sortere.
Skogterapi er ennå ikke ferdig utviklet
Grassini valgte ut alle studier der forskerne inkluderte en gruppe som gikk gjennom skogen og en kontrollgruppe som ikke gikk gjennom skogen. Alle i begge gruppene kjempet mot angst og depresjon.
Seks studier gikk gjennom nåløyet.
Ved å bruke grafer, tall og kolonner forteller alle studiene oss det samme.
En tur i skogen hjelper faktisk mot angst og depresjon.
– Disse turene er en effektiv og enkel metode for noe mange sliter med, sier Grassini. Han er nevroforsker og førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Stavanger. Da studien ble gjort, var han forsker ved NTNU.
Så du lurer kanskje…
Er det øvelsen i seg selv som slipper våre mentale knuter? Eller er det naturen, med furutrærnes stillhet og hvisking? Ville det fungert like bra å sitte på en stubbe? Eller er det kombinasjonen av trening og natur som gjør susen? Er en kort tur nok eller trenger du jevnlige utflukter i skogen?
Det enkle svaret er at det ikke er lett å si, i hvert fall ikke fra et vitenskapelig synspunkt. Ingen har sjekket ennå.
«Ingen har gjort en systematisk analyse av aktiviteten,» forklarer Grassini, «fordi som vi vet koster all forskning penger.»
Men vi har noen brikker i puslespillet.
Mindre aktivitet i fryktsenteret.
Laboratoriestudier viser at selv korte eksponeringer for naturbilder og videoer forårsaker endringer i hjerneaktivitet knyttet til avslapning og velvære.
Annen forskning viser at trening i seg selv har en positiv effekt på velværeopplevelsen.
Studier utført utendørs har vist at selv kort eksponering for et skogsmiljø resulterer i redusert aktivitet i fryktsenteret i hjernen. »
Simone Grassini, førsteamanuensis, Universitetet i Stavanger
Men det finnes fortsatt ingen vitenskapelig fundert metode for hvordan skogterapi skal gjennomføres i praksis. Er en tur i uken nok eller må du gå fire? Er en halvtime eller to timer nok?
Naturens helbredende kraft.
Selv om naturens helbredende kraft ikke er analysert med vitenskapelige metoder, er det noe mange filosofer har tenkt mye på.
– Fra et filosofisk synspunkt er ikke resultatene av studier om naturens påvirkning på oss overraskende, sier Solveig Bøe, professor i filosofi ved NTNU.
Den understreker det grunnleggende faktum at mennesker også er en del av naturen.
«Hvis vi går langt nok tilbake i vår evolusjonsbiologiske historie, er vi knyttet til alt som lever og har levd. En filosof jeg jobbet med en stund, Merleau-Ponty, hevder at uansett hvor det er liv i naturen, er det mening. Denne betydningen gjenspeiler oss, sier Bøe.
Hun mener dette forklarer hvorfor det å være i naturen er meningsfullt. Det kan hjelpe oss å innse at det er noe viktigere enn det vi mediterer på i våre hjerter.
«Utenfor, i grøntområdene, omgitt av fuglenes sang, lyden av rennende vann, lukten av vegetasjonen, forstår vi at vi er en del av noe større. Det kan gjøre oss godt og hjelpe oss til å glemme oss selv for en stund, sier Bøe.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»