Mer enn 800 kilometer nordøst for Nordkapp representerer Norge noen få kvadratkilometer polarkraft. Noen små landlige samfunn kan se global oppvarming fra kjøkkenvinduet, mens energiforsyningen deres er avhengig av kull og diesel.
Norge må hevde sin suverenitet, men ikke nødvendigvis provosere. Norge bør hilse etterforskningen velkommen, men ikke tillate naive spioner.
Hvor (hvis ikke her) skal enhver aktivitet være bærekraftig?
Balansegangen er ikke uten problemer. Regjeringen vil mer, men ikke for mye med sin Svalbardmelding.
Å sikre nasjonal kontroll var mantraet til justisminister Emilie Enger Mehl (SP) da hun la frem regjeringens budskap på Svalbard i Longyearbyen denne uken.
Foto: Lars Nehru Sand/NRK
Regjeringen vil fortsette å øke andelen av den norske befolkningen. Regjeringen vil ty til større regulering av reiselivsnæringen. Lokalsamfunnet forventes å få en større andel av inntektene fra turisme. Norge må kreve mer fra andre land som ønsker å forske i Arktis og finne ut hva den forskningen skal se nærmere på.
Hele den norske politikken på Svalbard koker ned til suverenitetshevdelse. Spesielt når geopolitikk og klimaendringer er i krise.
Svalbard er helt uvanlig og fascinerende natur. Svalbards politikk er helt uvanlig og fascinerende i kjernen.
Sikkerhetspolitikk på kontinentalsokkelen
Suverenitetshevdelsen kan sees på som kystvaktskip som legger til kai og politibiler på gata. Synlig kraft. I Longyearbyen er det like hverdagslig som parkkostymene i barnehagen, noen går tur med hunden og folk som kjøper grønnsaker på butikken.
Det er familielivets hverdag som gir Norge sitt fellesskap, sin makt og sin tilstedeværelse i Arktis.
For at folk skal slå seg til ro, gjenstår det fortsatt mye arbeid og arbeid. Lokalbefolkningen har lenge bedt om at det skal bygges flere og bedre boliger. En sikrere og grønnere energi- og vannforsyning.
Før var de skitne støvler fra de mørke tunnelene i gruvene. Tradisjonen med å strippe ned til beina fortsetter i hele Longyearbyen-samfunnet. Kaptein Erlend Dittmann besøker biblioteket og bruker skohotellet.
Foto: Lars Nehru Sand/NRK
Du kan se hvordan alt henger sammen når huset du har fått tildelt er hevet på påler i permafrosten og varmes opp av en gigantisk dieselgenerator.
Regjeringen ønsker ikke flere boliger, men bedre boliger. Det er klart at andelen nordmenn må øke. Staten vil investere makt, penger og politiske tiltak for å oppnå det.
Norge vil vise at det har vilje og evne til å hevde sin suverenitet. Selv om vi sier at Svalbards politikk ligger fast, viser vi tydeligere hva vi kan og vil.
Utlendinger på Svalbard vil merke at situasjonen blir lettere for nordmenn og at forskjellene mellom dem og oss blir større.
Unik klimaforskning, et element i storpolitikken
Svalbard har unik global verdi som et laboratorium for pågående klimaendringer. Temperaturøkningen der er fem til syv ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.
Forskningsmiljøer fra hele verden vil være til stede. Det er en forskningspolitikk og en flott politikk. En «fot i Arktis» er en fot i en god og viktig virksomhet rent geopolitisk sett. Når havis smelter åpner det seg nye skipsruter. Når det gjelder forsvarspolitikk, romteknologi og fiskeripolitikk er det viktig å ha medbestemmelse i Arktis. For land som ikke har landegrenser eller nordlige maritime soner, kan en liten forskningsstasjon være løsningen. Norges krav på suverenitet på 78 grader nord gjør oss til en polar supermakt.
Gruvearbeidere er ikke lenger flertallet neste år, vil den siste resten av gruvevirksomheten som motiverte grunnleggelsen av byen i 1906 stenge.
Det bor mennesker fra mer enn 50 forskjellige land på Svalbard. Folketallet er stabilt, under 3000 mennesker, men andelen nordmenn er på vei ned. Regjeringen ønsker å snu denne trenden.
Det tidligere dieseldrevne nødkraftverket fungerer nå som en sårbar primærenergikilde for boliger og bedrifter. Målet er at Svalbard skal få nyere, grønnere energi fra sol, vind og steinvarme.
Det gamle taubanesenteret hvorfra kull ble fraktet til kaien minner om gullalderen for kullgruvedrift. Det er fortsatt mange tegn til historie overalt i landsbyen.
Innbyggerne på Svalbard bor tett på naturen.
Svalbardsamfunnet ser klimaendringene fra stuevinduet sitt. Temperaturen her stiger mye raskere enn det globale gjennomsnittet.
Rent forskningsmessig er vi vertskap på norsk territorium. I dag sier vi høyt og tydelig at vi må filtrere forskningsprosjekter og ikke si ja til alt. Naturen har en tålegrense, nytteverdien er større og slitasjen mindre dersom de ulike aktørene ikke gjør det samme. Derfor er det nødvendig med større koordinering.
Samtidig unngår vi å si at Norge i praksis er vokter av noe stort og viktig. Hvis vi sier nei til forskning, kan vi potensielt skaffe oss fiender.
At Norge viser fasthet ved å si tydeligere at forskning ikke er gratis, kan tolkes ulikt i ulike hovedsteder. Dette demonstrerer nasjonal kontroll, tydeligere enn regjeringen uttaler seg høyt.
Fiskesanksjoner og lisenser
Russerne har sitt eget gruvesamfunn i Barentsburg. Med skolen og den russiske befolkningen. Annenhver fredag gjennomfører norsk politi en 12-minutters helikopterflyvning for å gi russere fiske- og våpenkort og utføre vanlig politiarbeid.
Russerne er en del av Svalbard; faktisk bor mange ukrainere også i Barentsburg.
Mens i resten av Norge og Europa står all kontakt med Russland i stå, fortsetter livet på Svalbard som vanlig, til tross for all verdens sanksjonspolitikk.
Svalbardtraktaten av 1920 integrerer øygruppen i kongeriket Norge, men gir også rettigheter til innbyggerne i de 44 undertegnende landene, inkludert Russland.
Så når regjeringen nå vil at norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for Svalbard, er det et unntak for det russiske selskapet.
Vi tar flere grep for å hevde vår suverenitet, men vi må også ha dette i bakhodet.
Foto: Lars Nehru Sand/NRK
Strengere regelverk for cruiseskipstrafikk
Det er ganske mange båter lastet med selfie-pinner og tykke dunjakker for å matche gruppene av turister som ankrer i verneområdet hvert år.
Regjeringen er klar til å innføre turistskatt på Svalbard. En del av inntektene skal komme lokalsamfunnet til gode. Det kan også bli debatt i flere kommuner på kontinentet.
Foto: Lars Nehru Sand/NRK
Regjeringen vil stramme inn regelverket. Den foreslår å begrense antall passasjerer og antall anløpshavner og samtidige anløp slik at moderne cruiseskip kan seile sammen. Mindre press på natur og miljø er et like sentralt argument som beredskapskapasitet ved en skipsulykke.
Kritikere vil hevde at reiselivssektoren, som ennå ikke har nådd pre-pandeminivåer, ikke trenger restriksjoner. Cruisenæringen selv mener dette skaper uforutsigbarhet.
Konturene av norsk politikk på Svalbard har vært satt siden 1980-tallet, men denne gangen er språket tydeligere, skriver politisk kommentator Lars Nehru Sand. Emilie Enger Mehl mottok stortingsmeldingen på helikopterdekket til sysselmannens skip.
Foto: Lars Nehru Sand/NRK
Vis styrke og vilje.
Regjeringen har sendt klar beskjed til Svalbard. Norge blir tøffere. Vi ønsker å gjøre det klart for omverdenen at vi ønsker sterkere nasjonal kontroll over øygruppen.
Lokalbefolkningen legger merke til løftene og forventer handling. De trenger å se hus bygges og renoveres. Denne strømmen blir billigere, renere og tryggere.
Verden kan innse at det blir mer Norge. Ikke mer politikk. Mer vilje og mer kapasitet.
Men geopolitikk og politikk på Svalbard er alltid en balansegang.
Det trenger ikke være for mye.
Målet for svalbardpolitikken
Utvid/reduser informasjonsområdet
Svalbards fem overordnede mål
Politikken er som følger:
- En sammenhengende og fast anvendelse av suverenitet.
- Riktig etterlevelse av Svalbardtraktaten og
- sørge for at traktaten respekteres.
- Bevaring av ro og stabilitet i sektoren.
- Bevaring av regionens særegne natur.
- Vedlikehold av norske samfunn i skjærgården.
(Startmelding 26 – Svalbard)
Publisert 06.02.2024, kl. 09:45
2024-06-02 10:45:04
1717318699
#Svalbard #Fullstendig #ørken #sentrum #Erklæring
I slekt
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»