I Sveits må barnepass fortsatt i stor grad finansieres av privat sektor.Bilde: TRAPEZOIDAL
I Sveits er barnepass en privat og kostbar sak. Hos oss koster en barnehage i gjennomsnitt 130 franc per dag per barn.
I henhold oecd, Sveits er det dyreste landet i Europa for barnepass. Basert på medianinntekt bruker heltidsarbeidende par med ett barn mer enn en fjerdedel av husholdningsinntekten sin på barnepass. Til sammenligning er denne satsen 1 % i Tyskland.
Kostnadene varierer imidlertid mye fra land til land og noen ganger også etter inntekt. I Sverige utgjør for eksempel barnepasskostnader 4 % av husholdningens inntekt, i Norge 6 %.
En av grunnene til at Sveits er i en dårlig situasjon kan forklares med at 90 % av barnehagene drives av privat sektor i vårt land. Staten gir absolutt bistand, men den holder seg stort sett utenfor det.
Barnepass er organisert av kantoner og kommuner og noen ganger varierer prisene betydelig avhengig av bosted. Det er derfor ikke overraskende at Sveits er på førsteplass når det gjelder barn som blir tatt vare på spesielt av besteforeldre.
I følge OECD, Sveits bruker mindre enn 0,1 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) til å finansiere omsorgsstrukturer utenfor familien. Dette er mindre enn de fleste andre vesteuropeiske land: Sverige er ledende i Europa med 0,9 %, fulgt av Spania og Nederland med 0,5 % hver.
Dette burde ha endret seg snart. I begynnelsen av mars vedtok Landsstyret med 107 stemmer mot 79 at familier skal få mer tilskudd til barnepasskostnader i fremtiden. Ifølge prosjektet skal Forbundet dekke inntil 20 % av gjennomsnittskostnaden for et mottakssted i fire år. Målet? Støtte og oppmuntre mødre til å gå tilbake til jobb.
Dette tiltaket forventes å koste rundt 770 millioner sveitsiske franc årlig. Alliance F, en kvinnerettighetsorganisasjon, og Arbeidsgiverforeningen sier at dette vil gi mange økonomiske fordeler. Ifølge deres argumentasjon vil økt deltakelse av ofte godt kvalifiserte mødre på arbeidsmarkedet være et effektivt svar på den økende mangelen på kvalifisert arbeidskraft.
Forbundsrådet må spare og ønsker derfor ikke å subsidiere barnepass fra staten mer intensivt.Bilde: hjørnestein
Men denne uken, som en del av budsjettforslaget for 2024, Forbundsrådet har nok en gang motsatt seg en økning i statlige barnepassbidrag. Dette til tross for at en eksternt bestilt studie viser at mødre er mer sannsynlig å se seg om etter ny jobb eller øke arbeidstiden etter fødselspermisjonen dersom barnepasskostnadene faller.
Forbundsrådet uttalte fremfor alt at omsorgen for barn utenfor familien i utgangspunktet var kantonenes ansvar og viste til gjeldende likestillingsstrategi i sin pressemelding.
«Forbundsrådet mener tydeligvis at barnepass er en kantonal oppgave»
Forbundsråd Karin Keller-Sutter
Så, Bern må maksimalt bruke 350 millioner franc for å finansiere barnehager. Det er kantonene som bør delta mer.
(Oversatt og bearbeidet av Chiara Lecca)
Framtidsplanen for ungdomsskolen gir klima, rasisme og kjønn en viktig plass. Noen frykter indoktrinering. Andre ringer for ikke å bekymre seg. watson hentet kopiene.
«Kan du spise ananas om vinteren?» Vil dette spørsmålet en dag bli gjenstand for en gradert prøve på skolen, der bare svaret «nei» vil være gyldig? Alain Pichard frykter ham. Denne stjernen av lærerne i det tyske Sveits, for tiden pensjonert, men med en stemme i det store rådet i Bern, der han sitter under de liberale grønnes farger, er svært kritisk til de nye retningslinjene for videregående opplæring, samlet under navnet Studieplan Rammeverk (PEC).
«Sertifisert zombie-elsker. Bråkmaker. Stolt matnerd. Lidenskapelig twitterfan. Fremtidig tenåringsidol.»