Dseks år etter å ha drept 77 mennesker i Norge, ber høyreekstremisten Anders Behring Breivik om løslatelse tirsdag 18. januar, en forespørsel dømt til å mislykkes, men som trolig vil tjene som en politisk plattform til irritasjon for familiene til landet. ofre. I en prosedyre flyttet av sikkerhetsmessige grunner til treningsstudioet i Skien fengsel (sør) hvor han holdes, vil den norske justisen behandle søknaden om prøveløslatelse fremsatt av Breivik, dømt i 2012 til 21 års fengsel med mulighet for utvidelse .
Den 22. juli 2011 detonerte høyreekstremisten først en bombe nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, og drepte åtte mennesker, og drepte deretter 69 andre, hovedsakelig tenåringer, da han åpnet ild mot en sommerleir i Oslo. øya Utoya. Drapsmannen, som nå er 42 år, anklaget ofrene sine for å lage multikulturalismens seng.
– Som i enhver annen rettsstat har en domfelt rett til å søke om prøveløslatelse og Breivik har bestemt seg for å benytte seg av denne retten, sier advokaten hans, Oystein Storrvik, til Agence France-Presse. Kammen har ikke en sikkerhetsoppbevaringsform som kan vare på ubestemt tid, også i lang tid, noe som vil anses som en risiko for selskapet, avait is assortie d’une period minimale de dix ans, le maximum prevu por la loi at tiden.
LES OGSÅUtoya, to radikalt forskjellige filmer om den norske tragedien
Ingen anger uttrykt på 10 år.
I et land som ikke har sett så voldelig kriminalitet siden andre verdenskrig, antas det å søke om prøveløslatelse ikke har noen sjanse til å lykkes. «Det har ikke blitt mindre ekstremistisk fra et ideologisk ståsted», argumenterer Tore Bjorgo, direktør ved Senter for forskning på høyreekstremisme (C-REX) ved Universitetet i Oslo. «Nå presenterer han seg som nasjonalsosialist og selv om han sier at for ham er den væpnede kampen en fase som hører fortiden til, har han på ingen måte tatt avstand fra massakren han begikk og som han anser som helt legitim,» forklarer han. .
LES OGSÅAnders Breivik: den urovekkende utstillingen
I retten eller i brev, spesielt til Agence France-Presse, har Anders Behring Breivik tidligere sagt at han tok avstand fra vold. I 2016, under en rettssak mot staten for å protestere mot hans fengselsisolasjon, våget han å sammenligne seg med Nelson Mandela, som hadde gått fra væpnet kamp til politisk kamp. Men ekstremisten, som hadde drept de fleste av ofrene sine med en kule i hodet, uttrykte aldri noen troverdig anger.
Hitler-hilsen, pseudo-ideologiske rabalder… Tvert imot prøvde han å avlede hver av sine opptredener i et rom for propagandaformål, i samsvar med det han bekjente i «manifestet» som han delte ut før sitt besøk til «faktumet» . Hver ny rettssak, med sine sjokk, oppleves smertelig av ofrenes pårørende.
Angrepene i 2011 inspirerte andre angrep
Før den nye rettssaken startet, sa familiestøttegruppen at de «oppfordret til å ta så lite oppmerksomhet som mulig til terroristen og hans budskap». – Enhver omtale av denne saken generelt og terroristen spesielt er en stor belastning for de overlevende, pårørende og alle som er berørt av terrorangrepene i Norge, sa han. Angrepene i 2011 inspirerte andre angrep, inkludert Christchurch-angrepet i New Zealand i 2019, og planlagte angrep rundt om i verden.
Til tross for den eksepsjonelle karakteren av hans forbrytelser, streber Norge etter å behandle Anders Behring Breivik som enhver annen fange. I 2016 klarte Breivik, som har tre fengselsceller, TV med DVD-spiller og spillkonsoll, og skrivemaskin, å få staten til å dømme ham for «umenneskelig» og «nedverdigende» behandling for å holde ham adskilt fra andre internerte.
Dommen ble opphevet etter anke. – Rettssakene og måten de ble gjennomført på, forklarer C-REXs Tore Bjorgo, “er på en måte en seier for rettsstaten over terroristen Breivik” som ønsket å ødelegge den.
«Musikknerd. Øljunkie. Freelance introvert. Uunnskyldende nettelsker. Amatørkommunikatør. Reisenerd.»