(Ankara) Tyrkia godkjente denne torsdagen, etter ti måneder med usikkerhet, Finlands tilslutning til NATO, det siste landet i Alliansen som ga grønt lys etter Ungarn.
På slutten av en kort debatt, der de anerkjente Finlands «legitime sikkerhetsbekymringer», stemte de tyrkiske varamedlemmer enstemmig blant de 276 tilstedeværende varamedlemmer for inntreden av dette lille nordiske landet i Atlanterhavsalliansen, mens Sverige fortsatt holder seg på dør.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan kunngjorde opphevelsen av vetoretten 17. mars da han tok imot Finlands president Sauli Niinistö i Ankara, en avgjørelse som umiddelbart ble ønsket velkommen av Atlanterhavsalliansen.
Utenrikskomiteen i det tyrkiske parlamentet hadde godkjent dette medlemskapet forrige uke.
Finland trenger nå bare å sende sine «ratifikasjonsinstrumenter» til Washington, hvor Allianseavtalen oppbevares.
Det ungarske parlamentet godkjente mandag også Finlands tiltredelse, men blokkerer også Sveriges.
Medlemssøknadene til de to nordiske landene ble imidlertid levert sammen i fjor etter Russlands invasjon av Ukraina, og krevde at enstemmigheten i NATOs medlemsland skulle godkjennes.
Den finske presidenten hadde uttrykt sitt «håp» om en ratifisering før det tyrkiske president- og lovvalgene som var planlagt til 14. mai, med parlamentet som skulle avbryte sitt arbeid omtrent en måned før dobbeltstemmen skal finne sted.
Finland, underlagt tvungen nøytralitet av Moskva etter krigen med Sovjetunionen under andre verdenskrig, deler den lengste europeiske grensen (1 340 km) med Russland, bak Ukraina.
– Det viktigste er at Finland og Sverige raskt blir fullverdige medlemmer av NATO, og ikke at de blir med akkurat samtidig, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
Erdogan fortsetter å blokkere NATOs utvidelse til Sverige, og bebreider den for sin passivitet i nærvær av kurdiske «terrorister» i ly på landets jord og ber om utleveringer som regjeringen ikke har siste ord om.
En stedfortreder fra det pro-kurdiske HDP-partiet, den tredje politiske kraften i landet, Hisyar Ozsoy, fordømte også under debatten før avstemningen den «forferdelige utpressingen» av den tyrkiske regjeringen til de to kandidatlandene.
Kreml trusler
Kreml, som til å begynne med så ut til å bagatellisere kandidaturene til Finland og Sverige, har skjerpet tonen de siste ukene ved å anslå på tirsdag at begge landene, når de først ble tatt opp i NATO, ville bli «legitime mål» for «gjengjeldelse». av Moskva», inkludert «militær».
Sverige kunngjorde etter onsdagen innkallingen av den russiske ambassadøren i Stockholm.
Russlands president Vladimir Putin sa også forrige uke at Moskva kom til å utplassere «taktiske» atomvåpen på territoriet til sin allierte, Hviterussland, som ligger ved portene til EU.
Situasjonen er fortsatt vanskelig for Sverige, som fortsetter å møte innvendinger fra Ankara.
«Sverige har ikke tatt noen positive tiltak angående terrorlisten,» beklaget Erdogan, med henvisning til mer enn 120 utleveringsforespørsler fremsatt av Ankara.
Brenningen av en kopi av Koranen av en ekstremist i den svenske hovedstaden i januar førte til at samtalene mellom Ankara, Helsingfors og Stockholm ble stanset.
Den tyrkiske presidenten antydet da at Tyrkia var klar til å separat godkjenne Finlands medlemskap, selv om de to landene opprinnelig ønsket å gå videre «hånd i hånd».
Stockholm håper imidlertid å fullføre landets inntreden i Alliansen før neste NATO-toppmøte som er planlagt til juli i Vilnius, Litauen.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»