Tvangsflytting i Norge: – Hjertet

Den korte versjonen

• VG avslører at norske kommuner har varetektsfengslet 116 personer mot sin vilje de siste fem årene.
• Organisasjoner for mennesker med utviklingshemming og deres kjære mener tallene er store og dystre.
• KS påpeker at mange overføringer skyldes mangel på kvalifisert personell, ikke bare mangel på økonomiske midler.

havutsikt

Søndag fortalte VG historien om Anita, som ble hentet hjemme hos henne for en «hyggelig tur».

Fire dager senere fikk foreldrene et brev fra kommunen som indikerte at Anita nå skulle få sine tjenester i nabokommunen. Anita, som krever 24-timers overvåking, hadde flyttet og kom aldri hjem.

Norske helsemyndigheter har ikke selv tall på hvor ofte kommuner flytter noen av sine mest utsatte innbyggere mot deres eller familiens vilje.

I dag viser en nasjonal undersøkelse fra VG at slike grep har skjedd minst 116 ganger de siste fem årene.

– Vi synes det er hjerteskjærende, men vi er dessverre ikke overrasket over at så mange kommuner innrømmer at de er tvunget til å flytte, kommenterer president Tom Tvedt i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), om tallene. av VG.

Tom Tvedt

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

– Det hadde ikke vært mulig å behandle andre i samfunnet på denne måten uten at det har vært protester. Mennesker med utviklingshemming blir behandlet som en kaste av marginaliserte mennesker. Dette er en gruppe som historisk sett har vært utsatt for betydelig undertrykkelse og diskriminering. Den marginaliserte kasten er dermed blitt et begrep som ifølge Store norske leksikon. generelt refererer til en undertrykt og foraktet samfunnsklasse, sier Tvedt.

– Hvem har ansvaret for å redusere tallene?

– I praksis er det kommunene som må få slutt på tvangsflytting, men det er helt klart Stortinget og regjeringen som må sørge for at det blir slik. Kommuner gjør ingenting hvis det ikke kreves noe av dem, svarer Tvedt.

VG-oppsummering: 116 fordrevne mot sin vilje

VG etterspurte tall fra alle landets kommuner over antall personer med utviklingshemming og andre funksjonshemmede de har fordrevet siden 2019.

Dette er resultatet av en obligatorisk beslutning – eller uten en obligatorisk beslutning, men alltid mot viljen til brukeren eller hans eller hennes familie.

Anitas sak er et eksempel på en tilnærming uten bindende vedtak. Siljan kommune omtalte Anitas overdragelse som en «adresseendring for tjenesteyting» og avviser at det var en tvangsoverdragelse.

Årsaken var arbeidsmiljøet til de ansatte rundt Anita.

Siljan er en av 273 norske kommuner som har svart til VG at de ikke har tvangsflyttet noen siden 2019.

Utforsk forhåndsvisningen nedenfor for å lære mer om VGs funn.

– Store mørke figurer

Også Annette Jensen, direktør i Foreldreforbundet til funksjonshemmede barn (HBF), reagerer på tallene.

– En person som er tvunget til å flytte mot sin eller familiens vilje er én for mye. Disse tallene er høye. Dette bekymrer meg og jeg tror også det er store mørketall, sa han til VG.

Annette Jensen

Foreningen av foreldre til funksjonshemmede barn (HBF)

– Hvorfor skjer dette?

– Jeg tror det i stor grad er et spørsmål om holdning og kultur, men også at kommunene ønsker å spare penger, svarer Jensen.

Hege Lalid er direktør i Landsforeningen for mennesker med utviklingshemming og deres familier (LUPE).

Hege Lalid

Landsforeningen for mennesker med utviklingshemming og deres familier (LUPE)

– Det er for mye. Det taler om en holdning om at vi bare kan påvirke folks liv. Noen må komme og se dette, sier Lalid om VG-tallene.

– Familiemedlemmer og berørte personer som befinner seg i denne typen situasjoner oppdager at uansett hva du sier og hva du krangler med, så har kommunen siste ordet. Du har ingen innflytelse, sa Lalid.

Tips oss

Journalist

Journalist fra undersøkende journalistikkavdelingen i VG.

Journalist

Seriøs journalist i VG. Han jobber spesielt med offentlige utgifter og økonomiske svindelsaker. Louise er utdannet økonom og statsgodkjent revisor, og har tidligere jobbet med undersøkelser og revisjoner i PwC før hun begynte i VG.

Journalist

Erlend Ofte Arntsen har bidratt til avsløringer innen kriminalitet og rettspleie, lukkede kretser og offentlig forvaltning, samt i «Tindersvindleren». I 2016 ga han ut boken «Fremmedkrigerne», om nordmenn som sluttet seg til ISIS.

KS: Mangel på personell

– Det er ingen tvil om at dette er vanskelig for de pårørende, sier Gunn Marit Helgesen, leder for kommunal sektororganisasjon (KS).

– Vi vet at det er utfordringer mange steder. Det er ikke fordi kommunene mangler vilje, men at økonomien er under press og fremfor alt fordi det mangler personell.

Han mener fortsatt det er viktig å skille hva som er tvang i lovens forstand og hva som «er et tilbud man nøler med å akseptere».

– Men man er ikke forpliktet til å ha nytte av tjenestene, sier Helgesen, som legger til at han mener kommunene gjør en stor innsats for å sikre innbyggernes rett til medvirkning.

BEKYMRET: Gunn Marit Helgesen, leder i interesseorganisasjonen Kommunenes sentralforbund (KS), mener at hovedproblemet norske kommuner står overfor er mangel på bemanning. Foto: Hélène Mariussen / VG

– Men hva skjer når de for eksempel fratar deg tjenestene du allerede hadde?

– Nå kan jeg ikke overprøve vedtakene til hver enkelt kommune, men de har rett til å ta faglig forsvarlige avgjørelser. Så jeg antar at det er grunnlaget, men det trenger ikke nødvendigvis være de nærmeste pårørendes oppfatning, svarer Helgesen.

Ifølge regjeringen vil det være behov for ytterligere 180.000 ansatte i helse- og omsorgssektoren innen 2060.

– Kommunene har en plikt til å yte best mulig service til alle innbyggere, og da er det rett og slett for lite folk. Dette vil bare øke i fremtiden, tror Helgesen.

kraftig økning

Ifølge VG-tall har antallet utvisninger som ikke er tvangsmessig, men mot personens eller familiens vilje, økt fra 10 i 2022 til 26 i 2023.

Helgesen mener dette illustrerer hvordan kommunene sliter, mens NFU mener det er feil å skylde på kostnader.

Ifølge NFU er vi på vei tilbake til et «institusjonssamfunn».

– Alle kommuner som har erklært at de har truffet ulike vedtak for utviklingshemmede vil få en overføring på 800.000 kroner fra staten. Det har imidlertid vært tydelig i mange år at kommunene ikke har brukt like mye på denne gruppen, forklarer Tvedt.

P.S! Kjenner du til noen tilfeller der en profesjonell verge også har blitt tildelt en formell rolle som en persons «nærmeste pårørende», i stedet for et familiemedlem? Da vil vi gjerne høre fra deg på e-post.

#Tvangs #flyttinger #Norge #hjerte #knust