ANKARA: På sikkerhetsfronten er de tre hovedutfordringene det tyrkiske folk står overfor immigrasjon, terrorisme og mellomstatlig krigføring, mens vestlige land hovedsakelig er bekymret for klimaendringer og Russland. Dette avslører den siste rapporten om transatlantiske trender som ble publisert sist torsdag av det tyske Marshallfondet i USA.
2022-utgaven av undersøkelsen ble utført i fjorten land mellom juni og juli 2022. De elleve europeiske landene er Frankrike, Tyskland, Italia, Litauen, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Spania, Sverige og Tyrkia. De andre nasjonene er USA, Storbritannia og Canada.
Tyrkia er også det landet som minst ønsker USA involvert i Europas forsvar og sikkerhet. Bare 38 % av tyrkerne støtter USAs rolle i europeisk sikkerhet, sammenlignet med 88 % av polakkene, 86 % av litauerne og 85 % av portugiserne.
Tradisjonell skepsis mot USA vedvarer blant det tyrkiske folket. Mens et klart flertall av de spurte i Europa godkjenner USAs president Joe Bidens håndtering av internasjonale saker, er godkjenningen høyest i Polen og lavest i Tyrkia.
På samme måte er Tyrkia det eneste landet hvor et stort flertall (67 %) har en negativ oppfatning av amerikansk innflytelse.
«Sikkerhetstruslene som oppfattes av den tyrkiske befolkningen skiller seg betydelig fra truslene til dens NATO-allierte,» sa Nils Lange, en forsker ved Konrad-Adenauer Foundation (tysk tenketank, red.), til Arab News i et intervju.Tyrkia.
«Det er viktig at europeiske partnere fortsetter å støtte Tyrkia på migrasjon, spesielt i tider med høy spenning, og at NATO-allierte støtter og lytter til Tyrkia i kampen mot terrorisme,» la Lange til.
Undersøkelsen ble utført i Tyrkia blant 1 063 personer og ytterligere 500 online mellom mai og juli, med økonomisk støtte fra den tyrkiske avdelingen av Konrad-Adenauer Foundation.
De største nedgangene i status som pålitelig partner ble sett i Polen, Tyrkia, USA og Spania. Tyrkia regnes fortsatt som den minst pålitelige partneren i gjennomsnitt med 27 % i 2022, sammenlignet med 23 % i 2021.
De landene som minst sannsynlig vil vurdere Tyrkia som pålitelige er Sverige (11 %), Tyskland (17 %), Frankrike (18 %) og Nederland (19 %).
I Tyrkia falt også oppfatningen av USAs pålitelighet fra 23 % i 2021 til 17 % i år.
Direktøren for German Marshall Fund i Ankara, Ozgur Unluhisarcikli, anser dette som det viktigste funnet i etterforskningen.
«Partnerskap er basert på felles verdier og interesser, men trives med gjensidig tillit. Den gjensidige mistilliten mellom den tyrkiske offentligheten og offentligheten til Tyrkias allierte fremhever hovedproblemet med båndene mellom Tyrkia og dets allierte», sa han til Arab News.
Mens den tyrkiske tilliten til andre land fortsetter å synke, sier Lange at blant landene tyrkerne stoler minst på er Tyskland, noe som er overraskende, da sistnevnte tradisjonelt sett har relativt høy tillit i Tyrkia.
«Men på sin side ser det ut til at den tyske befolkningen har svært liten tillit til Tyrkia,» sa han.
«Siden den tyrkiske befolkningen anser Tyskland som det mest innflytelsesrike landet i Europa, bør den tyske regjeringen se nærmere på forholdet til Tyrkia. Det bør også bestemme hvordan Tyrkias fremtidige forhold til Europa skal formes.»
Den tyrkiske befolkningens nokså velmenende holdning til Tyskland og den negative oppfatningen som den tyske befolkningen har av Tyrkia og dets regjering utgjør ifølge Herr Lange en sterk kontrast som bør løses med bedre utdanning.
– Det er et faktum at den gjennomsnittlige tyskeren har en stor misforståelse av Tyrkia og dets folk, sier han.
Rundt tre millioner mennesker av tyrkisk opprinnelse bor for tiden i Tyskland. Sistnevnte begynte å ta imot utenlandske arbeidere fra Tyrkia i 1961.
Sverige oppfattes som den mest pålitelige partneren blant alle landene som er undersøkt (71 %), med unntak av Tyrkia, som gir det kun 33 %.
I fjor vurderte tyrkiske respondenter Sverige som det nest mest pålitelige landet etter Tyskland.
«Det er sant at vi mange ganger legger stor vekt på hvordan politikk kan påvirkes av opinionen. Det faktum at Sverige har gått fra å være den nest mest pålitelige partneren til den minst pålitelige partneren på bare ett år viser hvor mye innenriks- og utenrikspolitikk påvirker opinionen, forklarer Unluhisarcikli.
Selv om det er overveldende støtte i Europa (73 %) for at Finland og Sverige skal bli med i NATO, er bare 36 % av tyrkerne for dette initiativet, mens nesten en tredjedel av de spurte sier de er sterkt uenige i det.
Tyrkia kom i slutten av juni til enighet om å støtte de to nordiske landenes kandidatur til NATO etter en intens diplomatisk dødgang, siden de ikke hadde reagert positivt på Ankaras utleveringsforespørsler.
Mange tyrkere (58 %) sier at Den europeiske union (EU) er viktig for sikkerheten til landet deres. I tillegg anser unge undersøkte at EU er viktig for nasjonal sikkerhet.
Flertallet av respondentene i alle land unntatt Tyrkia ser imidlertid på EUs innflytelse i verdensspørsmål som positiv. Totalt anser 53 % av tyrkerne det som negativt.
Tilsvarende er tyrkere imot russisk og kinesisk påvirkning i verdensanliggender, som de ser på som negativ med henholdsvis 66 % og 68 %. Når det gjelder å styre landets forhold til Kina og Russland, foretrekker også 56 % av de spurte tyrkerne å ha en uavhengig tilnærming.
Lange mener at disse resultatene viser at den tyrkiske regjeringens ønske om å etablere en mer autonom utenrikspolitikk vinner terreng i samfunnet.
Tyrkiske respondenter er mindre interessert i å jobbe gjennom NATO (18 % mot 27 % gjennomsnitt blant land utenfor EU) og 13 % ønsker å jobbe med EU (mot 16 % gjennomsnitt mellom land utenfor EU).
I følge Unluhisarcikli gjenspeiler denne statistikken de unilateralistiske tendensene i det tyrkiske samfunnet, hovedsakelig på grunn av mistillit til de allierte.
Globalt er andelen respondenter som anser NATOs rolle i landets sikkerhet som viktig på 78 %, en økning på elleve poeng sammenlignet med 2021, mens den i Tyrkia er 65 %, en nedgang på fire poeng sammenlignet med fjoråret.
Innenfor det transatlantiske samfunnet anser respondentene Tyskland som det mest innflytelsesrike landet i Europa. Deretter følger Frankrike, Storbritannia, Italia, Spania og Tyrkia.
Flertallet av de spurte i Tyrkia ønsker at landet deres skal takle globale utfordringer ved å arbeide utelukkende med demokratier.
Imidlertid har andelen tyrkere som sier at demokratiet i landet deres er god falt fra 35 % til 21 % på ett år, mens nesten halvparten av dem sier at demokratiet er i fare, et tall som har økt med syv poeng sammenlignet med til i fjor.
Når det gjelder reaksjonene på krigen i Ukraina, har tyrkerne inntatt en balansert posisjon. Bare 42% går inn for å straffeforfølge Russland for krigsforbrytelser (74% gjennomsnitt), og 43% støtter sterkere økonomiske sanksjoner mot Russland (71% gjennomsnitt).
Tilsvarende er det bare 34 % av tyrkerne som godtar Ukrainas tilbud om å bli med i NATO (gjennomsnittlig 58 %), mens 46 % av dem støtter økte militære forsyninger og utstyr til NATO Ukraina (gjennomsnittlig 66 %); 45 % er for å etablere en flyforbudssone for russiske fly over Ukraina (gjennomsnittlig 64 %).
«De fleste av tyrkerne motsetter seg vedtakelsen av sanksjoner mot Russland fordi de mener at en slik fremgangsmåte også vil skade den tyrkiske økonomien,» sa Unluhisarcikli.
«Det faktum at Tyrkia selv har vært utsatt for sanksjoner eller trusler om sanksjoner fra USA og europeiske land de siste årene kan heller ikke ignoreres. Unilateralistiske tendenser hindrer også den tyrkiske offentligheten i å automatisk støtte transatlantiske initiativ, fortsetter han.
Transatlantic Trends er et prosjekt ledet av German Marshall Fund og Bertelsmann Foundation (Nord-Amerika).
Denne teksten er oversettelsen av en artikkel publisert på Arabnews.com
«Sertifisert zombie-elsker. Bråkmaker. Stolt matnerd. Lidenskapelig twitterfan. Fremtidig tenåringsidol.»