BRUSSEL (AP) — Ukrainas allierte møttes i Brussel onsdag for å styrke luftforsvaret, «prioriteringen» etter en rekke massive russiske angrep på flere byer i landet, der kampene fortsetter i sør og øst.
Ved ankomst til NATOs hovedkvarter snakket den ukrainske forsvarsministeren Oleksii Reznikov bare noen få ord, og lakonisk oppsummerte dagens tema: «Luftforsvarssystemer».
Ukrainere har et «presserende behov» for luftvernforsvar for å håndtere Russlands vilkårlige bombing, erkjente NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i starten av et møte med NATOs forsvarsministre.
«Noen allierte har gitt denne typen forsvarssystemer,» bemerket han. «Men ukrainerne trenger mer.»
«De trenger forskjellige typer luftvern, kortdistanse, langdistanse, ballistiske missilsystemer, kryssermissiler, droner. Ulike systemer for forskjellige oppgaver, forklarte han.
Ukrainas president Volodymyr Zelensky har bedt om opprettelsen av et luftvern-«skjold» over Ukraina.
lange leveringstider
USAs forsvarsminister Lloyd Austin forsikret at de allierte vil fortsette å «styrke Ukrainas forsvarsevner for å møte dagens presserende og langsiktige behov».
– Vi skal lete etter prosjektiler, for å se hvordan vi kan møte ukrainernes antiluft- og missilforsvarsbehov, sa han til noen journalister.
Ukrainas allierte er nølende med å forsyne Ukraina med sine mest avanserte systemer fordi de selv har begrensede mengder, erkjenner diplomater.
Imidlertid bekreftet den tyske forsvarsministeren Christine Lambrecht ved hennes ankomst at et første tysk Iris-T toppmoderne forsvarssystem hadde blitt levert til Ukraina.
«Neste år vil tre flere av disse luftvernsystemene følge,» la han til.
«De er veldig komplekse, høyteknologiske systemer,» forklarte han for å rettferdiggjøre slik leveringstid. «Men vi gjør alt vi kan for å få det til å skje så raskt som mulig.»
USA har lovet NASAMS luftvernsystem, hvorav de to første eksemplarene snart kommer til Ukraina.
De lovet seks til, men igjen er dette utstyr som må bestilles fra forsvarsindustrien og kan ta to til tre år å levere.
I mellomtiden kan allierte vende seg til eldre utstyr som det amerikanskproduserte Hawk-luftvernmissilet, hvis tidligste versjoner stammer fra den kalde krigen, men ble modernisert til 2000-tallet, sier amerikanske tjenestemenn.
USA bruker det ikke lenger, men de har solgt tusenvis av eksemplarer til mange fremmede land og kan bruke disse landene til å sende dem til Ukraina.
«Hengseløyeblikk»
Den andre prioriteringen er «rekonstituering av allianselandenes våpen- og ammunisjonslagre», fordi «de har blitt redusert» med leveranser til Ukraina, advarte Jens Stoltenberg.
«Vi må fylle på dem for å sikre vårt forsvar og for å kunne fortsette å støtte Ukraina,» forklarte han.
«Vi har alvorlige problemer med ammunisjonsreserver», bekreftet representanten for et allianseland.
Kievs våpenbehov ble diskutert onsdag på et møte med rundt 50 medlemmer av den USA-opprettede og ledede kontaktgruppen for Ukraina. Alle allierte er medlemmer av dette forumet.
Støtte til Ukraina vil også bli diskutert onsdag kveld under arbeidsmiddagen til ministrene i de 30 NATO-landene og «kunngjøringer ventes», forsikret representanten for et NATO-land.
NATO-sjefen understreket at møtet kom i et «avgjørende øyeblikk» i konflikten, der Russlands president Vladimir Putin reagerte på tilbakeslag på slagmarken med annektering av ukrainske territorier og tilslørte atomtrusler.
Vestlendinger sier at de ikke har sett noen endring i Moskvas atomstilling, men har advart Russland mot å bruke en taktisk atombombe i Ukraina.
– Vi har selvfølgelig sett spekulasjonene om bruken av et lavytende atomvåpen i Ukraina og vi har gjort det klart for Russland at dette vil få alvorlige konsekvenser for Russland, sa Stoltenberg.
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»