Vinden endrer seg. Skandinavia, som vanligvis ligger et steg foran resten av Europa når det gjelder bruk av ny teknologi, bremser betraktelig. Etter å ha vært sterkt avhengig av digital teknologi i skolen (Sverige leder an), mener myndighetene i regionen nå at denne veien ikke er bra for elevene.
Opprinnelsen til denne endringen er advarslene fra nevrologer og barneleger mot å innføre digitale verktøy for tidlig i skolen. For dem, «Barn forstår bedre hvis de leser ekte bøker og lærer mer hvis de skriver for hånd,» oppsummerer den svenske avisen Dagens Nyheter.
Videre, etter at en høyreorientert regjering i Sverige kom til makten (høsten 2022), bestemte den nye ansvarlige statsråden seg for å utsette en plan fra Utdanningsverket med sikte på å innføre enda mer digital teknologi i barnehager og skoler over hele landet. kongedømme. Siden den gang har Lotta Edholm jobbet med å nøste opp hva tidligere regjeringer hadde utviklet.
«Vi må forhindre at studenter søker etter informasjon på Internett selv.» sier for eksempel den liberale statsråden. For å bøte på dette planlegger regjeringen å reinvestere i tradisjonelle lærebøker.
Digitale «marsvin»
I 2017 var imidlertid ambisjonen å gjøre det til det mest folkerike av de skandinaviske landene (10 millioner innbyggere) “den beste i verden” med hensyn til å utnytte, fra skolen, mulighetene som digital teknologi gir, minnes en lederskribent Dagens Nyheter å gjøre narr av det.
Hva er Pisa-rangeringen?
Hvert år genererer Pisa-rangeringen (et akronym for Program for International Student Assessment) mye blekk. Utgitt av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), er den basert på tester som måler ytelsen til utdanningssystemene i 85 land. «Testene fokuserer på lesing, matematiske ferdigheter og vitenskapelige ferdigheter, men i stedet for mestring av en spesifikk skolepensum, vurderer Pisa elevenes evne til å anvende kunnskap tilegnet på skolen til virkelige livssituasjoner.» angir OECD. Med alle kriteriene samlet, her er de ti beste landene i 2022-rangeringen, publisert i desember 2023:
- Singapore
- Japan
- Sør-Korea
- Estland
- sveitsisk
- Canada
- Nederland
- Irland
- Belgia
- Danmark
Frankrike er på 23min sted.
Internasjonal post
Hvis i det minste studentene hadde fått mest mulig ut av disse teknologiene… Men resultatene som vises lar mye å være ønsket. «Den siste Pisa-undersøkelsen viser at unge svensker har mistet mye skolekunnskap,» bekymret lærernes fagforening I uttrykke på slutten av 2023. Spesielt i matematikk og leseforståelse. Sverige ligger imidlertid litt over gjennomsnittet for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
I Danmark, som presterte litt bedre, peker man fingeren mot skjermer – og spesielt mobiltelefoner – for å forklare hvorfor elever ikke får høyere karakterer. «Ett av tre barn blir distrahert av en skjerm i nesten hver klasse», er relatert Politikk i København.
Også her i landet ønsker vi å rette opp situasjonen. Kunnskapsministeren, sosialdemokraten Mattias Tesfaye, ba til og med en hel generasjon om unnskyldning «marsvin» digital. Den anbefaler nå at skolene fjerner smarttelefoner fra klasserom og lekeplasser, installerer brannmurer som hindrer elevene i å få fritt tilgang til Internett, og starter dagen med datamaskinene i vesken i stedet for på bordet. detaljert Jyllands-Posten.
Redusert motivasjon
Norge er ikke utelatt. På slutten av 2023 sa Ap-statsminister Jonas Gahr Store at han ville «slutt den vilkårlige digitaliseringen av skoler.» Utnytter resultatene «om» av landets Pisa-undersøkelse (lavere enn Frankrikes), beklaget han et fall i studentmotivasjon på grunn av skjermer.
«Smarttelefoner bør i stor grad være forbudt på skolene» lanse Aftenposten i et forlagdermed godkjenne regjeringens vilje. Imidlertid hevder han, «Lærere bør kunne bruke dem i timene der det er berettiget.»
Hvor overraskende det kan virke, er ikke dette skiftet mot digitalt det eneste viktige pedagogiske temaet det snakkes om i Skandinavia. I Danmark sjokkerte voldtekten av en 9 år gammel jente på en skole av en elev på hennes alder opinionen dypt: «Forlatte barn» kvalifikasjon Ekstra Bladet i midten av februar.
I Sverige er det de kunstig oppblåste karakterene som gis til elever, spesielt på private skoler, som skaper sensasjon. «Skoler med høy GPA tiltrekker seg flere studenter, noe som til slutt slår ut i høyere inntekter. Det er markedets logikk som råder.» klage Aftonbladet. Også her har regjeringen lovet å rette opp situasjonen.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»