Utforsk det ville landskapet i Norge

Jo høyere jeg klatrer Ulriken, på denne bratte stien omkranset av ruvende sitkagran og furu, jo mer knyttet føler jeg meg til Bergen, en by der folk velger optimisme, gjør naturen til sin kirke og verdsetter brunost. For hvert brutale skritt kjenner jeg den hellige vidden av Bergens Syvfjell, fjordene, havet og de idylliske trehusene med røde tak som ruver over tregrensen bak meg. Her foregår livet utendørs, ikke på et kontor; det er en levende livsstil som har sine røtter i vikingtiden (eller kanskje det bare er en sterk Kokekaffe).

Etter mer enn en times gange og to kilometer med høydestigning på Ulrikseggen, kommer jeg til en imponerende utsikt og ziplinen til Ulriken, 700 meter over havet. Denne lite kjente attraksjonen åpnet i juli 2017 og drives av den lokale leverandøren Norway Insight, og byr på stor spenning uten å bli overfylt. Flyr du 300 meter over Bergen, vil du fly over det spektakulære landskapet i denne «Porten til fjordene».

Mens du er der, kan du vurdere å gå den kjente 19 kilometer lange Vidden-stien mellom Fløyen og Ulriken, eller gå til Sky: Skraperen, hvor du kan ta deg en matbit eller en øl med byens vakreste utsikt. Under ny ledelse av den dyktige lokale kokken Anders Rødseth Isager har denne økologiske restauranten blitt et populært reisemål, både for sin enestående utsikt og for sine fjellinspirerte retter, som Fjellburgeren på en gammel lilla hvetebolle, akkompagnert av en Ulriken Dobbel IPA fra bryggeriet 7 Fjell i Bergen. Ulriken taubane, som går hvert syvende minutt fra mai til oktober, tar deg forsiktig tilbake til byen.

Padling i Norges største fjord

For å se Norges største og dypeste fjord på nært hold, må du ta en vakker og berømt tre timer lang togtur nordøst fra Bergen til Flåm, ta på deg våtdrakt og redningsvest, og resignere med et forestående regnvær. Sognefjorden, et av de vakreste landskapene i landet, strekker seg over 200 kilometer, fra Atlanterhavet til den lille byen Skjolden, og kan oppdages i havkajakkens tempo. Oppdag «Fjordenes konge» under en tre timers ekskursjon med Njord, som introduserte Leave No Trace-filosofien til Vestlandet tidlig på 2000-tallet, ledet av Ervin Mejía, en kalifornisk av opprinnelse og ekspedisjonsleder, som Det er nettopp min. guide på denne regnfulle vårsøndagen.

Bortsett fra noen forbipasserende ferger, er Sognefjorden uhyggelig rolig når vi dypper åra i det kalde, salte vannet. Med cruise og båtturer som den mest populære formen for sightseeing, kommer kajakkpadlere ofte en-til-en med denne attraktive vannveien, som består av endeløse fossefall, ruvende klipper og kystvikinggraver. Herr Mejía deler sin rike kunnskap om norsk kultur og historie og påpeker disse hellige fjellhaugene, der poppeltrær naturlig vokste, som om landet hedret arven fra gamle norske sjømenn.

Selv om det kan være fristende å stadig åpne tørrbagen og ta kameraet, vil du ha mange fotomuligheter av fjordene under det fem timer lange Norled-cruise tilbake til Bergen. Hvis det noen gang har vært en tid i Norge for å koble fra teknologien og leve i øyeblikket, er dette det. Før du går ombord, stikk innom Ægir BrewPub i Flåm for å smake på et «Viking Board» bestående av fem håndverksøl.

Utforsk det indre av Norge

Ortnevik er en liten by som ligger på den sørlige bredden av Sognefjorden, to og en halv time nord for Bergen. Det er her jeg befinner meg ved siden av en stor tank full av kveite, ved Sogn Aqua, verdens første bærekraftige landbaserte vannfarm, og prater med André, en av de 35 innbyggerne. «Du kan se endringene i byen på grunn av gården. Folk kommer tilbake, bygger hus, starter et nytt liv, sier André, som bygde tregjerdet rundt oppdrettsanlegget og husker da byen yrde av 150 innbyggere for tiår siden. «Jeg er stolt over at denne gården er etablert i Ortnevik. Vi ønsker å bidra til at Sogn Aqua blir en suksess. Byen forsvinner dersom dette ikke er tilfelle. »

Bak de enorme åsene, oversådd med beitende hester, røde låver og hvite hus, ligger snødekte fjell, og ikke så mye annet. For nordmenn kan naturen noen ganger være alt som betyr noe. Likevel er jeg fristet til å spørre hva lokalbefolkningen gjør for moro skyld. Når han ikke bygger kirker eller gjerder vanngårder, kutter motorsager eller spiller orgel, går André, en tidligere gårdbruker, gjennom Stølsheimen naturreservat. «Ut på tur aldri sur», sier denne tykke 75-åringen til meg med et stort smil. «Å gå en tur skader aldri. Så forteller André meg om allemannsretten, eller dekret om «rett til å sirkulere», og jeg har inntrykk av at jeg har fått en hellig nøkkel som få turister kjenner til.

I henhold til friluftsloven av 1957 kan alle få tilgang til, utforske og campe gratis på udyrket offentlig mark i Norge. Som det viser seg, landet jeg i et av de mest spektakulære avsidesliggende turområdene, og grep det ekte allemannsretten-privilegiet. Vil du helst ikke pakke telt, bør du vurdere Norges Turlag (eller DNT), som driver 550 hytter, samt mer enn 19 000 kilometer med merkede turstier og 6 500 kilometer med skiløyper. En av dem, Solrenningen, som har 30 rom på en foss, ligger en åtte timers spasertur fra Ortnevik.

Hvis du planlegger hytte-til-hytte-turer, er det verdt å betale $86 DNT-avgiftene for å få rabatt på utleie. I Solrenningen, for eksempel, betaler medlemmer $32 og ikke-medlemmer $46 per natt. Jan Arne Brekke, medgründer av Sogn Aqua, anbefaler å ta en pause og suge i jacuzzien på Chalet Brekke i Ortnevik før du drar ut i det norske indre.

Hidden Island Bike Tour nær Bergen

Norges fjellandskap er alt en ivrig syklist kan drømme om, men først de siste årene har det varme klimaet og spennende sykkeltiltak (som et nytt milliardnettverk av sykkelmotorveier) utløst en ekte sykkelbevegelse.

Med start fra Bergen eller Oslo er en av de mest populære turene Rallarvegen. Følg den historiske Bergensbanen i nesten 80 km, og passerer gjennom fjorder, isbreer og blomstrende daler. På jakt etter litt ensomhet valgte jeg et sykkelparadis 30 minutter fra Bergen. Mens jeg sykler på en hybridsykkel på Norway Insights nye «Into the Fjords»-nattturné, trenger jeg ikke dele stien min med andre enn geiter. Ruten starter like etter Osterøybrua, som umiddelbart føles som en inngangsport til et tidløst sted. Jeg går opp og ned en hovedvei i 14 mil, i total harmoni med fjordlandskapet. Det er ingen biler, cruiseskip, fly eller inntrengninger fra den moderne verden. Etter et sus av rustikk sjarm, grønt høyland og skogduftende luft, innser jeg at ansiktet mitt gjør vondt av å smile så mye.