Van Rysel-Arden Challenge ble avsluttet sist søndag i Rouvroy, med absolutt seier til nordmannen Martin Tjotta (Ringerikskraft). 21-åringen, som allerede hadde vunnet Tour de Saône-et-Loire uken før, vant det vallonske arrangementet, som konkurrerte over fem endagsløp. Et spesielt løpsformat forklart for oss av arrangøren Laurent Mars, som benytter anledningen til å gå tilbake til 2022-utgaven av løpet sitt.
DirectVelo: Hva er din evaluering av 2022-utgaven av Van Rysel-Arden Challenge?
Laurent Mars: Det var en flott utgave, uten for mye regn, med forskjellige nasjonaliteter som vant. Fra et sportslig synspunkt var vi vitne til fem flotte dager med racing, uten en eneste nedetid. Hvert stadium går videre fra begynnelse til slutt, kanskje fordi den er kort (ca. 130 km per dag, red.anm.). Dessuten har vi en god finalevinner med Martin Tjotta. Jeg tror han har en lys fremtid foran seg.
Dette løpet er spesielt, ved at det er inkludert i den regionale kalenderen til Wallonia-Brussels Cycling Federation og den endelige klassifiseringen beregnes etter poeng. Hvorfor valgte du dette løpsformatet?
Vi ønsker å videreføre tradisjonen til grunnleggeren av arrangementet, Albert Bertrand. Sønnen hans var student og det var vanskelig for ham å løpe kilometer. Derfor hadde jeg sett for meg denne formelen der vi hver dag kan starte på nytt. Hvis du ikke er frisk en dag, spiller det ingen rolle, du kan fortsatt starte neste dag. Jeg tror det er det utenlandske lag liker. For eksempel tar det spanske laget Essax turen fra Valencia og vet at de kan starte hver dag med seks ryttere uten å bli straffet.
29 LAG VALGT FRA 84 SØKNADER
Lagene virker nettopp forført av denne formelen…
Vi mottok 84 forespørsler. Jeg er den første overrasket! Før pandemien hadde vi et flertall av nederlandske lag fordi de setter pris på kursene våre. Det var ganske vanskelig å overbevise de belgiske lagene på den tiden. Men siden 2020 har alle lagene kommet, blant de beste, spesielt EFC, Basso Team Flanders og Lotto-Soudal DT. Denne sesongen måtte de dessverre takke nei på grunn av deres deltakelse i Tour de Bretagne, men vi hadde fortsatt et godt felt.
Han valgte 29 lag fra 84 søknader. Hvordan etablerte du dette platået?
Vi har halvert antallet nederlandske klubber. De fleste søknadene kommer derfra. Vi holdt de mest trofaste. Vi tok en belgisk blokk, bestående av både toppklubber og andre mindre lag, som De Molenspurters Meulebeke, Steeds Vooraan Kontich eller Sport en Moedig Genk. De har kommet i årevis, og du må fortsatt respektere de som alltid har kommet. For resten, når vi ser et norsk bud, er vi glade for å ha det… Det samme gjelder det spanske laget Essax. Vi kunne hatt tre norske lag, men vi måtte ta avgjørelser.
«VI ØNSKER IKKE ET MASSAKRE HVER DAG»
Når det gjelder ruten, var vi vitne til noen svært vanskelige etapper og andre som endte i en sprint. Hvordan organiserte du oppsettet?
Vi hadde sett for oss ruten med en middels hard etappe i Erezée, så veldig vanskelig i Wiltz, så en ny 2000 meter stigning i Neufchâteau. I helgen hadde vi en relativt flat etappe på Sainte-Marie på Gaume-platået og en ganske tøff siste runde på Rouvroy. Vi ville ikke være som andre tårn der det er en massakre hver dag. I tillegg skal det tas hensyn til andre prøver. For å ha tilstrekkelig politistyrke må du være i den sørlige delen av provinsen på Liège-Bastogne-Liège-dagen. Det er vår prioritet å ivareta sikkerheten til løperne. Uten å glemme de faste og mobile signalmennene som jeg takker, er politisystemet, for en regional karriere, nærmest som en profesjonell karriere. Vi har økt investeringen vår fra et sikkerhetssynspunkt i år, spesielt gjennom kjøp av «fare»-flagg, og lagene har likt det.
En nyhet denne sesongen er valg av dato. Vanligvis organisert i midten av april, bestemte du deg for å organisere det en uke senere. Hvorfor ?
Dette er en forståelig forespørsel fra de belgiske lagene. Vanligvis kjørte vi lørdag med Liège-Bastogne-Liège Espoirs. De siste to årene, på grunn av pandemien, måtte vi utsette arrangementet til slutten av september, under verdenscupen. Datoen gledet også lagene, men det ville vært vanskelig å fortsette med Famenne Ardenne Classic (1.1) uken etter.
«HVORFOR BRUKE MER HVIS DET FUNGERER BRA? »
Når vi ser suksessen til denne Van Rysel-Arden-utfordringen, har vi da rett til å forestille oss et steg oppover på den nasjonale kalenderen i fremtiden?
Vi har ingen ambisjoner om å gå til nasjonalt nivå: hvorfor bruke mer hvis det fungerer bra? Uansett, vi har ikke midler til å turnere nasjonalt. Å organisere fem regionale løp på rad og etablere en poengklassifisering er økonomisk gjennomførbart. Dessverre er det ingen sykkelkultur i provinsen Luxembourg. Det finnes imidlertid midler, men vi klager ikke: vi klarte å organisere det som et regionalt løp. Budsjettet vårt er balansert og vi ber ikke om ublu beløp fra byene, som vi takker for å være vertskap for oss. Hvis vi ber om 8 000 eller 10 000 euro, er jeg ikke sikker på at vi fortsatt har kandidater. Tenk deg nå å gå opp til UCI 2.2, vil det bety flere folk? Vi har ingen begrensninger når det kommer til valg av lag: Som et regionalt løp kan vi gjøre hva vi vil og det gjør at vi har en god lagoppstilling. Så hvorfor endre en formel som fungerer?
Fokuser nå på dine neste organisasjoner og spesielt Famenne Ardenne Classic som finner sted 2. oktober. Etter to påfølgende kanselleringer, må vi vente utålmodig på at han kommer tilbake…
Vi har problemer med å finne lagene. Vi er for tiden på 15. Jeg tror det er på grunn av kanselleringene av de to siste utgavene. Vi starter i 2019 med Mathieu Van der Poel som headliner, slutten på Maxime Monforts karriere og i tillegg en stor medietilstedeværelse. Deretter ble de neste to utgavene kansellert på grunn av utsettelsen av Liège-Bastogne-Liège, i 2020, og Paris-Roubaix i 2021, alt uten hensyn. Men nok en gang vil jeg ikke klage: vi vil ha det løpet som vi vil ha med lagene vi vil ha. Vi starter fra scratch med et mindre opplag. Når det gjelder kurset, vil nettdelen bli noe modifisert og den lokale kretsen vil forbli den samme. Det blir ikke veldig vanskelig, men samtidig er det vanskelig å komme flatt til regionen…
«Matfan. Ølekspert. Tv-maven. Zombie-evangelist. Profesjonell problemløser.»