Forskere i Tromsø har oppdaget et nytt bakteriocin i en vanlig hudbakterie, kalt Romsacin, som viser potensial for å bekjempe antibiotikaresistente bakterier. Denne oppdagelsen kan føre til nye behandlinger for infeksjoner som for tiden mangler effektive kurer. Prosessen med å gjøre Romsacin om til en brukbar medisin involverer omfattende forskning, testing og overholdelse av byråkratiske prosesser, og fremhever den lange og usikre veien til medisinsk fremgang.
Infeksjoner på grunn av antibiotikaresistente bakterier er en økende global bekymring. Noe av løsningen kan være å etterligne bakterienes egne våpen. Et nytt bakteriocin, oppdaget i en vanlig hudbakterie av forskere i Tromsø, er lovende. Dette bakteriocinet hemmer effektivt veksten av antibiotikaresistente bakterier, som ofte er involvert i sykdommer og utgjør behandlingsproblemer.
En million dødsfall hvert år
Det at vi har medisiner mot bakterielle infeksjoner er noe mange tar for gitt. Men økende resistens blant bakterier gjør at stadig flere antibiotika ikke virker. Når bakterier blir resistente mot antibiotika vi har, står vi uten behandlingsmuligheter for svært vanlige sykdommer. Mer enn en million mennesker dør hvert år på grunn av antibiotikaresistens.
Det første trinnet i utviklingen av nye antibiotika er å se etter stoffer som hemmer bakterievekst.
Samisk navn for en spennende oppdagelse
Barne- og ungdomshelseforskningsgruppen ved UiT, Norges arktiske universitet, har undersøkt stoffene som bakterier selv produserer for å hemme veksten til sine konkurrenter. Disse stoffene kalles bakteriociner. Takket være arbeidet deres oppdaget de et nytt bakteriocin som finnes i en svært vanlig hudbakterie. Bakteriocin hemmer veksten av antibiotikaresistente bakterier som kan være vanskelig å behandle med vanlige antibiotika.
Runa Wolden i UiT-laboratoriet. Kreditt: Jørn Berger-Nyvoll/UiT
Forskerne kalte det nye bakteriocinet Romsacin, etter det samiske navnet på Tromsø, Romsa. Håpet er at Romsacin kan bli et nytt medikament mot infeksjoner som det foreløpig ikke finnes effektiv behandling for.
En lang vei å gå
Samtidig trekker forsker Runa Wolden fra UiT Institutt for klinisk medisin fram at det fortsatt er en lang vei å gå før man vet om Romsacin skal utvikles og brukes som et nytt legemiddel. For sånn er det med grunnforskning; Du kan ikke vite på forhånd når noen vil bruke resultatene du produserer.
«Denne oppdagelsen er et resultat av noe vi har lett etter i flere år. Å utvikle romsacin (eller andre lovende stoffer) til nye antibiotika er svært kostbart og kan ta 10 til 20 år, sier Wolden, som er en del av barne- og ungdomshelseforskningsgruppen.
Effektiv mot bakterietyper.
Før nye antibiotika kan brukes som legemidler, må det sikres at de er trygge å bruke. Foreløpig vet ikke forskere hvordan bakteriocin virker hos mennesker. En annen prosess vil innebære omfattende testing, byråkrati og markedsføring.
– Dette betyr naturligvis at det er en lang vei å gå før vi kan si noe med sikkerhet. Det vi imidlertid allerede vet er at det er et nytt bakteriocin og at det virker mot visse typer bakterier som er resistente mot antibiotika. «Det er spennende,» sier Wolden.
Det nye bakteriocinet produseres av en bakterie kalt Staphylococcus haemolyticus. Bakteriocinet produseres ikke av alle S. haemolyticus, men av et av de 174 isolatene som forskerne har i fryseren.
«Vi kunne ikke ha visst det før vi startet prosjektet, og det er en av tingene som gjør forskning morsom,» sier Wolden.
Hun forteller at forskerne for ti år siden samlet inn bakterieprøver fra friske mennesker da de ville sammenligne S. haemolyticus hos friske mennesker med de som ble funnet hos innlagte pasienter.
– Senere utførte vi mange eksperimenter med disse bakteriene, og dette var resultatet av et av våre prosjekter, forklarer Runa Wolden.
«Internettlærer. Problemløser. Utforsker. Musikkfanatiker. Ekstrem twitterfanatiker. Skaper.»