Konflikter mellom folklore, tradisjon og moderne samfunn oppstår også ofte fra «Raske kulturelle endringer, økende mangfold, individuelle rettigheter og økonomisk utvikling.«, anerkjenner aktørene i sektoren. For mange deltakere i populære aktiviteter må ting forbli som de er, hører vi ofte: «Vi har alltid gjort det på denne måten.«. Men faktisk har folkloren i seg selv gjennomgått konstant utvikling gjennom århundrene. Selv i dag prøver mange aktører på dette feltet å få den til å utvikle seg.
Et enkelt eksempel for kort, Nettstedet Culture.com beskriver utviklingen av karneval: «I Middelalderenkatolsk kirke den tilegnet seg gradvis festlighetene av hedensk opprinnelse for å få dem til å falle sammen med den kristne liturgien. Karnevalet er dermed fikset fra helligtrekonger (6. januar) til Mardi Gras, som alltid finner sted 41 dager før påske. Denne perioden med maskeradefester og friheter som fant sted mellom det 11. århundre og det trettende århundre.Yoårhundre er overvåket av kirken, men det anses som nødvendig for å unngå folkets opprør«.
I det moderne samfunnet er det fremfor alt en nedgang i helligheten og bruken av ritualer. Vitenskapelige fremskritt og sekularisering har noen ganger henvist religiøs tro og rituell praksis til bakgrunnen. Materialistiske og individualistiske verdier har redusert betydningen av det hellige i hverdagen. Folklore er basert på tradisjoner for sosial samhørighet og regulering av et dominerende/dominert samfunn som søker å «leve sammen», mens det moderne samfunnet har blitt hyperindividualistisk.
Tradisjoner er praksiser, skikker, tro, verdier og normer som går i arv fra generasjon til generasjon innenfor et bestemt samfunn, kultur eller fellesskap. De representerer kulturarven akkumulert over tid og spiller en vesentlig rolle i overføringen av identitet, kunnskap og erfaringer fra en generasjon til den neste.
Selve begrepet folklore ble ikke opprettet før i 1846, av engelskmannen WJ Thoms, for å betegne spesielt: «Den tradisjonelle troen, overtroen, folkets ordtak, realiteter som inntil da, engelskmennene kvalifiserte som populære antikviteter. Begrepet Folklore er bygd opp av folk (folk) og lore (kunnskap), som derfor opprinnelig betegner den såkalte kunnskapen om folket, det folket vet, all den kunnskapen folket har om naturen, om verden. Fra da av vil det også gjelde samfunnsvitenskapene som har som mål å studere populærkunnskap.«.
Valérie Piette, ULB-historiker, forklarte nylig på antennene våre: «Det er en maskulin styrke. Det er en viktig blanding i samfunnet, og nettopp denne blandingen er kanskje skummel. Så vi holder fast ved en tradisjon. Den uforanderlige tradisjonen har vanligvis en god støtte. Folklore må gjenoppfinnes. Og der klamrer vi oss til noe som varer, i et samfunn som endrer seg mye, når det gjelder likestilling, for å tydelig markere forskjellen mellom kjønnene.«.
For mange aktører i sektoren i Belgia: «Selvfølgelig kan disse eldgamle tradisjonene virke utdaterte i møte med teknologiske og vitenskapelige fremskritt. Kulturelt mangfold kan skape spenninger mellom tradisjonell praksis og nye oppfatninger, slik vi tydelig kan se med blackface-fenomenet. Individuelle rettigheter og likeverd kan komme i konflikt med tradisjoner som oppfattes som diskriminerende; tenk på kvinners plass i folkloren. Men det er fremfor alt global økonomisk utvikling som til slutt kan erstatte lokal praksis.».
Nå for tiden fullfører en tredje betydning definisjonen av ordet folklore: det er adjektivet «folklorisk» som brukes for å uttrykke mangelen på alvor og den knappe æren som gis til en hendelse, en skrift, et ord eller en handling. Bevis på at folklore ofte regnes som en utkantaktivitet.
Mange av våre samtalepartnere i dag insisterer på utviklingen av folklore og tradisjonene som følger med den: «Før folk kom til oss for å GJØRE karnevalet, nå kommer folk for å SE karnevalet. Denne endringen av æra er ofte en kilde til misforståelser, som blir til avvisninger fra samfunnet.«.
For å prøve å forstå, for å prøve å identifisere det ubeskrivelige, for å forstå fenomenene og utfordringene til disse nødvendige evolusjonene, som allerede noen ganger er i gang i folklore og i tradisjonene som følger med den, har vi identifisert 7 nøkler (dører) og vi har spurt Vallonske og Brusselske folkloreaktører som forsøker å bedre forstå hva som står på spill i debattene som foregår i folkloregrupper. Ikke alle har samme visjon, samme ønsker, samme mulige løsninger, men de er klar over at dette må endres.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»