Etter Trump-årene bestemte EU seg for å ikke lenger være avhengig av Washington, som tidligere. Ankomsten av Joe Biden til Det hvite hus i januar 2021, til å begynne med, endret egentlig ikke situasjonen. Krigen i Ukraina har imidlertid brakt de to allierte nærmere hverandre, og på det gamle kontinentet er fristelsen til atlantisisme aldri langt unna.
Vil europeerne i denne sammenheng fortsette å søke å bygge sin modell uten å være avhengig av sin amerikanske partner? I et intervju i VerdenEU-kommissæren for det indre marked, Thierry Breton, leverer sin analyse – «verken avhengighet eller underkastelse»-sier han-, og ser på spørsmålet om sanksjoner mot Russland, men også forsvar, energi og industri. Søndag 15. mai og mandag 16. mai holdes det andre møtet i Trade and Technology Council mellom EU og USA i Saclay (Essonne).
Ser ikke USA på den nåværende krigen som et middel til å bringe Europa tilbake til sin fold?
Nei. Siden starten av fiendtlighetene [le 24 février], EU har blitt bevisst på behovet for å handle kollektivt og solidarisk, og det er ikke langt bak. Når det gjelder sanksjoner mot Moskva, har det gått frem parallelt med USA. Han var til og med på punkt en stund. Vi vil fortsette å øke, også innen fyringsolje og gass.
Men USA har frigitt mer penger enn Europa for å hjelpe Ukraina…
Vi får se hva som faktisk blir gjort, utover kunngjøringene. Uansett så har USA flere midler enn oss. Ukraina på sin side spiller sin egen rolle, og streber etter å få mest mulig ut av det de kan. Hun gjør det veldig bra. For Europa var denne krigen som en oppvekker [une prise de conscience]. Hun innser sine svakheter. Den merker effekten av sin underinvestering i forsvar i et kvart århundre, men den undersøker resolutt måter å gjøre opp for sine svakheter.
Til tross for at alle medlemslandene i NATO hadde blitt enige om å dedikere 2 % av budsjettet deres til forsvar – som Donald Trump hadde minnet oss om på sin egen måte – ser vi at kumulativt siden opprettelsen av eurosonen, 1300 millioner euro av investeringer mangler, derav manglene i visse kapasiteter, i ammunisjon osv. For å nå dette målet på 2 %, må vi investere 67 milliarder mer per år. Utfordringen for meg er å gjøre det på en smart måte for å fremheve utviklingen av vår forsvarsindustri og forene vår innsats.
Du har 74,68 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»