«Vi lager koks, i utgangspunktet»: hva er karbonlagring, som EU ønsker å utvikle?

CCS-prinsippet er «bland røyken som kommer ut direkte fra fabrikkene på steder med høye utslipp som sementfabrikker eller kullkraftverk med et presist flytende lag for å forårsake en kjemisk reaksjon som fanger opp CO2″, forklarer til TF1info Samuel Marre, CNRS forskningsdirektør ved Bordeaux Institute of Condensed Matter Chemistry (ICMCB). «Når karbonet er fanget, vil vi varme opp denne CO2 for å frigjøre den igjen, for eksempel i en beholder for å kunne begrense og transportere den. Så, når disse to trinnene er utført, vil vi lagre det i kjelleren”, forklarer forskeren.

Lagringsområder som ligger mellom 1000 og 3000 meter under bakken som kan være tidligere olje- eller gassfelt, men også «vannmasser i stillestående stein mellom en og tre kilometer dyp, kalt saltholdige akviferer, og tilstede på nesten hele planeten, både under havene og under de kontinentale delene», sier Samuel Marre. «Lagringskapasiteten til disse nettstedene er enorm, og ifølge de siste tallene kan vi begrave noen 100 000 gigatonntilsvarende 100 milliarder tonn CO2″. Lagring også uten risiko ifølge spesialisten: «CO2, etter noen år, vil løse seg opp i vann. Vi vil i utgangspunktet lage koks, på en eller annen måte, så ved å samhandle med stein, vil det bli til kalkstein. Så det er langvarig og veldig trygg lagring.»

Og for å begrave dette karbonet i saltholdige akviferer, har verden allerede den nødvendige teknologien, via oljeindustrien, vant til å utføre disse perforeringene og bruker allerede CO2-lagring til kommersielle formål: «De begraver CO2 for å presse oljen som er igjen på bunnen av brønnene» til overflaten for å utnytte det, detaljer spesialisten. «Disse teknikkene er ikke et produkt av sinnet, de er ting som fungerer i dag, men i form av demonstranter. Det er rundt femti av dem rundt om i verden, hvorav den mest kjente er i Europa, i Sea of ​​​​sør nord». Gassplattformen Sleipner, tilhørende Norge, har gravd ned sitt CO2-avfall i snart tjue år, eller én million tonn hvert år.