«Vi mangler vitenskapelige studier»: snus, sigaretterstatningen som skaper debatt

Forbudt i resten av EU siden 1992, har produktet i sin tradisjonelle versjon et unntak i landet.

I et frenetisk tempo går tusenvis av doser snus gjennom et smart nettverk av maskiner på «Swedish Match»-fabrikken i Gøteborg, vest i Sverige. Selskapet, en stor aktør i sektoren med rundt tjue merker, solgte 277 millioner vesker i Skandinavia i 2021.

– Snus har 200 års historie og er en del av svensk kultur, akkurat som vin andre steder, sier kommunikasjonsdirektør Patrik Hildingsson.

Iført en hvit frakk beskriver han produksjonsstadiene: «tobakken kommer fra USA og India. «Den går gjennom en silo, den er pakket inn i disse posene som te, og så legges den i en boks.»

Det finnes to typer produkter: klassisk brun snus, som inneholder tobakk, og hvit snus, sammensatt av syntetisert og ofte smaksatt nikotin.

Snus erobrer ungdom

Sverige er det eneste landet i EU hvor markedsføring av klassisk snus er tillatt. Sammen med Norge og i senere tid USA utgjør disse tre landene majoriteten av markedet.

Hvit snus, hvis industrielle produksjon går femten år tilbake i tid, nyter godt av et lovlig smutthull i EU fordi den ikke inneholder tobakk. I Europa har det bare vært forbudt i Belgia og Nederland siden 2023.

Dette produktet nyter rekordsuksess blant unge mennesker. I Sverige økte forbruket av hvit snus fra 3 % til 12 % på fire år blant kvinner i alderen 16 til 29 år.

Dersom det daglige forbruket av snus i landet er 15 %, et tall som har økt litt de siste årene, opplever Sverige samtidig et betydelig fall i antall røykere. I følge 2022-statistikk fra Folkehelsetilsynet er det i dag kun 5 % av vanlige røykere. Et mål som EU bare setter for 2050.

– Det er veldig positivt, sa den svenske helseminister Jakob Forssmed i et intervju med AFP.

«I 2005 kom det en lov som forbød røyking på restauranter, deretter, i 2019, på terrasser og i visse uterom (…) Mange svensker sier også at bytte til snus hjalp dem å slutte å røyke.»

Som et bevis på støtte til sektoren har den svenske staten nettopp økt skatten på sigaretter med 9 % og redusert skatten på tradisjonell snus med 20 %.

«Med alle disse nye forskriftene har det blitt nesten umulig å røyke. Og så med snus er det ingen lukt. Og nikotinrushet er mye sterkere!» sier Thorbjörn Thoors, en 67 år gammel vindusfornyer, som har brukt snus siden han var tenåring og har sluttet å røyke.

Økt risiko for kreft?

Regjeringens beslutning om å redusere avgiften på snus fikk Ulrika Årehed Kågström, generalsekretær i Kreftfonden, til å hoppe av overraskelse.

– Det var en overraskelse og en skikkelig skuffelse. – Dette viser at regjeringen har full tro på tobakksindustriens eventyr om snus som et skadereduserende produkt, sier han.

«Vi mangler vitenskapelige studier,» insisterer han, «vi vet at snus og andre produkter som inneholder nikotin endrer blodtrykket og at det er risiko for hjerte- og karsykdommer.»

Spesialisten frykter at «vi gjør de samme feilene som for flere tiår siden da vi måtte vente lenge på å ha studier om farene ved sigaretter».

Publisert i juni 2023, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet at blant vanlige snusere er risikoen for kreft i spiserøret og bukspyttkjertelen henholdsvis tre og to ganger høyere enn for personer som ikke gjør det.De bruker nikotin.

I 2017 konkluderte en studie publisert i International Journal of Cancer som inkluderte data fra mer enn 400 000 pasienter som brukte snus at det ikke var noen sammenheng mellom kreft og stoffet.