Forfatteren av denne artikkelen er Steven Ashby, professor i arkeologi ved University of York.
Forbindelsene mellom teknologi, urban handel og den internasjonale økonomien som har kommet til å definere det moderne livet er ikke nye. I det første årtusen e.Kr. var vikingene eksperter på å utforske de samme problemene.
Mens vikingene er borte, huskes arven deres, som for eksempel på den årlige Jorvik Viking Festival i York. Normannernes militære bedrifter og utforskning er ofte gjenstand for studier, men selvfølgelig var vikingene mer enn bare blodtørstige pirater: de var også nybyggere, godseiere, bønder, politikere og kjøpmenn.
Mellom 800- og 1000-tallet (vikingtiden) så Europa viktige teknologiske fremskritt, ikke alle skandinaviske: angelsakserne, friserne og frankerne deltok på like vilkår. For å forstå disse endringene må de settes i sammenheng med økende kontakt mellom Skandinavia, De britiske øyer og det kontinentale Europa, hvor vikingene var sentrale aktører. Teknologiske nyvinninger som pottemakerhjulet og den vertikale vevstolen forvandlet ikke bare typene produkter som ble laget i vikingbosetninger, men også omfanget de ble produsert i.
Teknologiske fremskritt dukket opp da folk samlet seg i kjøpesentre ved kysten og voksende handelsbyer. Verden ble raskt mer samlet i denne perioden enn noen gang siden romerrikets høydepunkt. Handel fremmet internasjonale forbindelser over Nordsjøen, Østersjøen og utover, og lignende utvikling fant sted så langt unna som Midtøsten, Afrika og Asia. Det var en periode da folk begynte å leve og jobbe på helt nye måter, og teknologiske endringer var både årsak og virkning.
Mens mange vikinggjenstander fra tiden er kjente, er de komplekse metodene bak fremstillingen mindre kjente. Hver involverte et spesialisert sett med ferdigheter, verktøy og råvarer, noe som gjorde at håndverkere ikke bare var avhengig av et salgsmarked, men også av en velorganisert forsyningskjede. Derfor er utvikling av spesialisert håndverk, økende urbanisering og langdistansehandel nært beslektet.
Vikingene var dyktige skipsbyggere og sjømenn, og selv om bevis på ferdighetene til deres skipsbyggere overlever til i dag, er det få detaljer om hvordan de navigerte sine enorme reiser. Det som er klart er at mellom 800- og 1000-tallet gjennomgikk vikingnavigasjonen en betydelig utvikling, som begynte med seilføringen og førte til utviklingen ikke bare av spesialiserte krigsskip, men også av prototyper av de store lasteskipene som de ville komme til å dominere kontinent. farvann i det senere middelalderske Europa. Men vikingteknologien hadde mer å tilby enn skip og sverd.
Brosjer
Blant de mest gjenkjennelige vikinggjenstandene er brosjene deres. Lenge studert av arkeologer, mente de kjønn, status og etnisitet. Det arbeides med å avsløre den banebrytende teknologien som brukes i produksjonen.
Bevis for brosjefremstilling i vikingbyer inkluderer rester av former og smeltedigler. Digler finnes ofte komplette med rester av metaller som har blitt smeltet i dem. Brosjer ble støpt ved å helle dette metallet i former, som ble produsert ved å presse eksisterende smykker eller blymodeller inn i leire, etterfulgt av mindre kunstneriske modifikasjoner. Dette førte til en slags masseproduksjon. Siden dette håndverket var avhengig av høykvalitets messingblokker fra det kontinentale Europa, dukket det opp sentre for spesialisert smykkeproduksjon i havner knyttet til langdistanse handelsruter.
glassperlesmykker
Strenger av utsmykkede glassperler er et annet vanlig syn på vikingmuseets utstillinger. I skandinaviske byer ble perler laget ved å forsiktig manipulere farget glass mens det smeltet. Restavleiringer viser at råglasset som ble brukt i denne prosessen var i form av fliser: små firkantede blokker fra Middelhavet, hvor de ble brukt til å lage mosaikk. Det er uklart om de ble kjøpt og solgt i Sørøst-Europa, før de reiste vestover, eller om de ble fjernet fra bysantinske kirker under raid i regionen.
Kam
Dyrebein var blant de viktigste materialene i førmoderne teknologi: et slitesterkt, fleksibelt og lett tilgjengelig råmateriale som ble brukt til alt fra knivskafter til skøyter. Mange av disse gjenstandene kunne lages raskt og med lite trening, men ikke vikingkammer.
Disse store, utsmykkede, overdesignede gjenstandene tok dager å lage og krevde en trent hånd. Det var behov for spesialverktøy som sager, rasper og kverner, og materialet som ble valgt var først og fremst hjortevilt.
Kammene av denne typen dateres tilbake til senromertiden, men kom virkelig til sin rett i løpet av vikingtiden, hvor de ble et symbol på status og ambisjon. Kammakere arbeidet vanligvis i byer, hvor de hadde tilgang til vanlige markeder og et forsyningsnettverk som hentet inn hjortevilt fra den lokale landsbygda og reinsdyrgevir fra nord i Arktis. De kan også ha flyttet fra by til by for å maksimere salget. Det er et godt eksempel på hvordan by, landsbygd og langdistansereiser ble knyttet til støtteteknologi som var viktig for hverdagen til vikingtidens mennesker.
Disse eksemplene på håndverk og tekniske verktøy (og det er mange andre) viser at vikingene må sees på som mer enn bare raidere og mer enn bare handelsmenn eller kjøpmenn. Med sitt utadorienterte selskap og banebrytende teknikker var de blant de første investorene i globale teknologier i en post-romersk verden som selv da ble stadig mer internasjonal. Og i dag, mens en moderne gjenskaping av et vikingskip setter seil for Kinas første vikingutstilling, er det tydelig at dens appell er virkelig global.
Denne artikkelen er publisert på nytt fra The Conversation under en Creative Commons-lisens. Les originalartikkelen.
Kilde: Samtalen / #NorwayTodayTravel
Har du noen tips til Norway.mw? Vi vil høre det. Kontakt oss i [email protected]
«Gamer. Faller mye ned. Ivrig baconfan. Webaholic. Ølgørd. Tenker. Musikkutøver.»