Visste du at de superrike betaler mindre i skatt enn deg?

I Frankrike er spørsmålet om hvordan man skattlegger de rikeste hele tiden på bordet. En studie fra Institute for Public Policy (IPP) kaster litt mer lys over denne problemstillingen. Den forteller oss at så snart vi krysser en viss formuegrense, har skattesatsen en tendens til å synke. Hvorfor det ? Vel, de ultrarike drar ofte nytte av fortjenesten til selskapene sine, som ikke tas med i beregningen av inntektsskatten. Dette er en av forklaringene.

Milliardærer betaler forholdsmessig mindre i skatt

I følge IPP-studien, milliardærer betaler forholdsmessig mindre skatt på sin totale inntekt enn andre skattebetalere. Basert på upubliserte finansdata som dateres tilbake til 2016 og rapportert av Generaldirektoratet for offentlige finanserIPP analyserte fransk offentlig politikk fra et økonomisk synspunkt.

Undervurdert inntekt for de ultrarike

Studien bemerker også at inntekten til de gigarike ofte er undervurdert på grunn av ikke-skattepliktige eller lavt skattepliktige inntektskilder. Faktisk kommer en stor del av inntektene deres fra finansielle investeringer, utbytte eller fortjeneste i deres selskaper, som ikke er underlagt den progressive skalaen for inntektsskatt.

• Inntekt: Inntekt fra finansielle investeringer er underlagt en enkelt flat skattesats (PFU) på 30 %, ofte referert til som en «flat rate skatt». Denne satsen er lavere enn de høyere skatteklassene på inntektsskattetabellen.
• Utbytte: Utbytte mottatt av aksjonærer er også underlagt PFU. Dette betyr at de betaler mindre skatt enn om de mottok lønn underlagt den progressive skalaen for inntektsskatt.
• Fordeler oppnådd i bedrifter: Som direktører eller partnere i selskaper kan de ultrarike få betalt i form av overskudd som delvis slipper unna inntektsskatt.
• Donasjoner: donasjoner drar nytte av en fordelaktig skattepolitikk. Folk som tjener penger nøler ikke med å etablere seg en månedlig donasjon for eksempel å nyte godt av en reduksjon eller skattefradrag.

Hvilken innvirkning på skatteinntektene?

Med PPI-dataene er det mulig å beregne hva staten kunne ha samlet inn dersom alle inntektene til de superrike var underlagt inntektsskatteprogrammet. Beløpet som dermed oppnås vil være mye høyere enn forventet gevinst ved for eksempel pensjonsreformen.

Det må imidlertid understrekes Økningen i beskatningen av de største formuene kan få negative konsekvenser, som kapitalflukt og hjerneflukt til land med mer fordelaktig beskatning. Eksempelet Norge, hvor mange superrike har valgt å gå i eksil i Sveits etter skatteøkninger, er et godt eksempel på dette problemet.

Tiltak for å redusere skattemessige ulikheter

For å bekjempe skattemessige ulikheter kan flere tiltak vurderes:

• Gjenopprett solidaritetsskatten på formue (ISF): ISF ble avskaffet i 2018 og erstattet av eiendomsskatten (IFI), og tillot at store formuer ble skattlagt på alle deres eiendeler, inkludert økonomiske.
• Harmoniser beskatningen av finansinntekter med skatten av lønn: Ved å underlegge finansinntekter den progressive skatteskalaen vil det være mulig å redusere skatteforskjellene mellom de ulike inntektskildene.
• Styrke kampen mot svindel og skatteunndragelser: Ved å etablere mer effektive kontroll- og sanksjonsmekanismer kunne staten inndrive deler av den tapte skatteinnkrevingen.

Oppsummert, selv om de rikeste har en tendens til å betale mindre i skatt som en andel av sin totale inntekt sammenlignet med andre skattebetalere, er det nødvendig å tenke nøye gjennom konsekvensene av en økning i beskatningen. Nøkkelen kan ligge i å sette i gang rettferdige og skreddersydde tiltak, som kan redusere skatteforskjeller og holde Frankrike økonomisk attraktivt.