WTO | Nyheter 2022 – Strukturerte diskusjoner om handel og miljømessig bærekraft: statusmøte på høyt nivå

God morgen, kjære koordinatorer, eksellenser, damer og herrer.

Det er imponerende, og i likhet med deg er jeg imponert over å se hvor mye diskursen har endret seg på mindre enn ett år, i verden og i WTO, når det gjelder bærekraft og klimaendringer; og morgenens samtale om bærekraft viser at disse spørsmålene er universelt anerkjent som sentrale for den internasjonale økonomien og, i økende grad, for handelspolitikken.

Spørsmålet er: beveger vi oss raskt nok? Ellers vil vi møte risikoen som generaldirektøren nevnte i sine innledende bemerkninger: ukoordinerte ensidige handlinger kan føre til skadelig økonomisk fragmentering, som ikke vil være til fordel for demping eller tilpasning av klimaendringer. Å forvandle åpen handelspolitikk til en kraftig motor i kampen mot klimaendringer har blitt et sentralt tema for internasjonalt samarbeid.

Initiativet Structured Debates on Trade and Environmental Sustainability var det første som tok for seg dette problemet i WTO. Dagens oversikt viste at de strukturerte diskusjonene gikk i riktig retning og ga innsikt som vil være nyttig for alle WTO-medlemmer. Strukturerte diskusjoner kan bidra til å fremme den bredere WTO-agendaen for MC13, samt WTO-støtte til miljømessige bærekraftstiltak i årene som kommer.

Det er selvfølgelig opp til dere, medlemmene, å bestemme tempoet og resultatet av disse diskusjonene.

Gitt det som ble sagt i morges om neste trinn i arbeidet ditt, ser det ut til at det er tre dimensjoner som fortjener å vurderes:

— prøve å bevege seg mot konkrete handlinger for MC13;

— legge til rette for offentlig-privat dialog om standarder i fremtiden;

— Se etter måter å øke mangfoldet i deltakelse i diskusjoner.

Går fra teori til handling på neste ministerkonferanse (MC13).

I løpet av det siste året har de strukturerte diskusjonene fremmet kritisk diskusjon og innsikt i systemiske miljø- og klimaspørsmål. Etter hvert som diskusjonene skrider frem, hjelper en mer fokusert tilnærming, når det gjelder sektorer og tilnærminger, oss til å identifisere konkrete løsninger og handlinger.

For eksempel i arbeidsgruppen for miljøvarer og -tjenester fordypes handelspolitiske spørsmål knyttet til fornybar energi. Ambassadør Olberg (Norge) omtalte spesielt saken om vindturbiner i formiddag. Hans diskusjoner om reguleringstiltak, flaskehalser i forsyningskjeder og teknologi kan være nyttige for arbeidet til andre WTO-organer.

For å ta et annet eksempel, i tilskuddsarbeidsgruppen gir diskusjoner om effekter av subsidier på miljøet informasjon som kan utfylle arbeidet til andre etater.

Vi mener dette er svært nyttig konseptuelt arbeid, som vil gi viktig handelspolitisk informasjon for å informere forhandlinger i WTO og andre globale anstrengelser mot klimaomstilling. Rene energier vil spesielt være en prioritet for den neste konferansen om klimaendringer, COP28, som vil finne sted i De forente arabiske emirater.

Og mens du tar oversikt over den store fremgangen mot MC13, har noen foredragsholdere oppfordret oss til å tenke på en form for umiddelbar handling. Konseptarbeid er ikke umiddelbar handlings fiende dersom det allerede er mulig å identifisere konkrete tiltak.

Mange WTO-medlemmer har allerede tatt individuelle klimatiltak: vår handels- og miljødatabase har mer enn 4600 klimarelaterte tiltak meldt til WTO siden 2009. Dette er handelstiltak, konkrete handlinger som allerede er implementert. Disse individuelle tiltakene kan i WTO-sammenheng anses å være omtrent likeverdige med det såkalte «nasjonalt fastsatte bidrag» under Parisavtalen.

Ser vi frem til MC13, kan vi hente mer inspirasjon fra dette settet med målinger?

I tråd med spørsmålet om åpenhet om nasjonal politikk, reist av ambassadør Boza (Chile), eller ideen om en «kontrollmekanisme» foreslått av ambassadør Kah (Gambia), kunne vi vurdere å etablere en slags «katalog», som er en oversikt over hvilke typer tiltak som oftest finnes i databasen, slik at handelsdepartementene kan inspirere hverandre. Du har allerede samlet eksempler fra miljødatabasen og diskutert dem i dine arbeidsgrupper. Noen vil kanskje til og med etterligne andre ved å ta lignende klimavennlige forretningshandlinger.

Selvfølgelig er det en stor forskjell mellom WTO og Parisavtalen: Vi har ikke et globalt rammeverk her som lar oss samle, sammenligne og aggregere alle disse konkrete bidragene til handel og klima. Når vi ser fremover til MC13, kan vi kanskje finne en måte å samle viktige klimaforpliktelser eller løfter fra våre medlemmer, enten individuelt eller i koalisjoner.

Disse ideene kan vurderes i oppkjøringen til MC13.

Mitt andre poeng handler om å legge til rette for dialog med privat sektor om standarder.

Det er selvfølgelig privat sektor som leder overgangen til lav eller karbonnøytral utvikling, og hvis WTO ønsker å hjelpe, må den lytte til hva de har å si og ta hensyn til deres behov.

Interessenter fra de strukturerte diskusjonene som talte har nettopp brakt private sektorperspektiver til diskusjonen. I arbeidsgruppen for sirkulær økonomi hører vi for eksempel historier om sirkulærøkonomiske modeller og utfordringene de utgjør for handel. Mye har også blitt sagt denne morgenen om rollen til MSME i denne dialogen.

Jeg tror vi kan gjøre mer.

Se for eksempel arbeidsgruppen om handelsrelaterte klimatiltak i strukturerte diskusjoner. Spørsmålet om karbonstandarder har blitt en prioritet for arbeidsgruppen; det er også mer enn noen gang i sentrum for privat sektors bekymringer.

For eksempel har stålindustrien, som står for rundt 7-8 % av de årlige globale CO2-utslippene, minst 20 forskjellige standarder når det gjelder avkarbonisering, hvorav mange setter ulike metoder og terskler.

Stål er et mye omsatt produkt og derfor er 30 % av stålet og 40 % av produktene laget av stål som handles mellom land. Avkarboniseringen av denne sektoren vil være av kritisk betydning globalt, og det er viktig at WTO samarbeider med interessenter, inkludert privat sektor og standardsettende organer, for å gi åpenhet, sammenheng og fremme konvergens i denne forbindelse.

Arbeidet med de strukturerte diskusjonene vil bli mer relevant og effektivt dersom vi finner nye måter for dialog og samarbeid med næringslivet.

Det siste punktet som jeg ønsker å ta opp har blitt grundig dekket av ulike foredragsholdere: det handler om mangfold. Medlemmer i utviklingsland og minst utviklede land møter ikke bare de største konsekvensene av klimaendringer, men må også være fullt ut involvert i å lage en mer bærekraftig handelsagenda.

Mer kan gjøres for å fortsette dialogen med disse medlemmene for å engasjere dem. En måte å være kreativ på i denne forbindelse kan være å skape synergier med andre nøkkelprogrammer innenfor WTO-rammeverket, som for eksempel Aid for Trade-initiativet, som har som mål å etablere konkrete måter å muliggjøre mer bærekraftig handel for utvikling.

Eksellenser mine damer og herrer, her er noen tanker jeg ønsket å dele med dere om mulige arrangementer for de strukturerte diskusjonene. Jeg håper du finner dem interessante og nyttige i tankene dine for MC13.

Tusen takk for oppmerksomheten.