Politiske dogmer fører til høye energiregninger

Energiprisene øker raskt. Husholdninger med en korttidskontrakt ser noen ganger at regningen øker med så mye som noen hundre euro. Spesielt folk med lav inntekt kan havne i trøbbel. Kan det gjøres på en annen måte? Univers snakket med energiøkonomene Bert Willems og Reyer Gerlagh om den nåværende tilstanden til energimarkedet.

– Den raske økningen i energiprisene overrasker meg litt, sier førsteamanuensis Bert Willems. Husk at dette ikke bare skjer i Europa. Prisene er også høye i for eksempel Kina, fordi landet ikke lenger importerer kål fra Australia. I tillegg er det også mangel i markedet for LNG (Liquefied Natural Gas, red.) som fraktes med skip.

– For Europa skjer naturgassproduksjonen hovedsakelig gjennom Norge, Russland og i mindre grad England. I Asia importeres gass hovedsakelig av Japan. I USA har USA og Canada et innenlands gassmarked. Så det er egentlig ikke et globalt marked for gass, men det faktum at mange europeiske land ønsker å importere gass driver opp prisen.»

Etterspørselen etter gass å importere skyldes en kombinasjon av omstendigheter, sa Willems. «Puten som Europa normalt har mangler. Det er fordi Norge har hatt problemer med gassproduksjonen og fordi det har vært en kald vinter som har gjort at vi har brukt mer gass. Det har vært mindre vinn-vinn-produksjon, noe som betyr at lagrene våre er tommere enn vanlig.»

For å ha nok gass til vinterperioden, forventer markedet en økning i gassprisene. Dette fører til et skifte fra elektrisitetsproduksjon til kull. Willems: «Den ekstra CO₂Karbonutslipp absorberes av ETS-systemet (Emissions Trading System, red.) Gjennom en reduksjon av CO₂utslipp i andre sektorer. Dette er et godt eksempel på fleksibiliteten til markedene.»

Ny situasjon

Og flere europeiske land, inkludert Nederland, har ikke forutsett det nok, sier Willems. «For tiden er etterspørselen etter gass ikke ekstremt høy. Det som plager oss mest er at vi må importere mer enn kontraktsmessig avtalt fordi det ikke er reserver. Det gjør det til et dyrt selskap.

«Holland må også venne seg til en ny situasjon. Tidligere var vi en gassprodusent og en høy pris var bra for oss. Den produksjonen krymper nå, noe som gjør oss avhengige av andre land.»

Et av disse landene er Russland. Forholdet mellom Russland og EU er ingenting å dø for, men det utgjør ikke noe problem for gassforsyningen, ifølge Willems. – Russerne vil holde det de lovet. Hovedspørsmålet er hva som er eksportkapasiteten til Russland. Jeg vet ikke om russisk gassproduksjon for øyeblikket er stor nok til å kunne eksportere mye mer enn avtalt”.

Risikomodell

Ifølge Willems kan man lære av den nåværende krisen. Økonomen sier at husholdningene bare til en viss grad kan beskytte seg mot høye gasspriser ved å inngå langsiktige kontrakter. «Det er kun 1-3 års kontrakter tilgjengelig på markedet, og hvis kontrakten din utløper under en prisboom, er du ute av lykken.»

Ifølge Willems kan energiselskapene fokusere mer på lang sikt. «Vi ser at enkelte (små) elektriske selskaper har tatt i bruk en altfor aggressiv risikomodell når de kjøper gass. Hvis du vet at du må selge en viss mengde gass til kundene dine til en fast pris, må du kjøpe den gassen på lang sikt.

«Langsiktige forpliktelser krever langsiktige kontrakter med leverandørene dine. Hvis du bare gjør kortsiktige avtaler, mens du må levere langsiktig til en fast pris, kan det gå galt.»

«Kapital sterk nok»

At de ansvarlige selskapene har gjort svært få langsiktige avtaler, skyldes ifølge Willems en økonomisk mekanisme. – Problemet er at det betales risikopremier når kraftselskapene signerer langsiktige avtaler med leverandører. Det gjør det attraktivt for disse selskapene å foreta kortsiktige kjøp.

«Det er ikke ille hvis disse selskapene er finansielt sterke nok til å fortsette å kjøpe når prisene går opp. Det samme skjer med husholdninger, med den eneste forskjellen at de i noen tilfeller mangler den kapitalen, noe som betyr at de nå er i trøbbel”, avslutter Willems.

Ifølge professor Reyer Gerlagh har problemet i tillegg til den økonomiske dimensjonen også en politisk dimensjon. Etter hans syn er også husholdninger med korttidskontrakter en del av problemet.

«Det er ikke nødvendigvis komplisert,» sier Gerlagh. «Som husholdning kan du også sette prisene over lengre tid, men det er vanligvis dyrere. Derfor oppstår spørsmålet om vi mener at forbrukere bør ha rett til å ta den avgjørelsen selv. Eller mener vi at myndighetene bør beskytte forbrukerne mot å ta avgjørelser som de selv ikke tåler?

«Vår liberale regjering mener at innbyggerne ikke skal overbeskyttes, men at de bør kjeftes på hvis ting går galt», sier Gerlagh.

Ikke økonomisk utdannet nok

Ifølge økonomen er det en dårlig idé å la innbyggerne ta den avgjørelsen. I tillegg til økonomisk kunnskap kreves det også kunnskap om energimarkedet for å vurdere om en kortsiktig eller langsiktig kontrakt er bedre.

«95 prosent av folk er ikke økonomisk smarte nok til å forstå fordelene og ulempene ved en kontrakt fremfor en annen. Og selskaper, også utenfor energisektoren, gjør strukturell bruk eller misbruk, avhengig av hvordan du ser på det.

Lære

«De siste årene har politikken alltid vært at folk skal velge selv. Regjeringen er ikke interessert i at den ikke alltid kan velge. Regjeringen bruker dogmet om at fritt valg er viktig, så den ønsker ikke å lede folket.

– Folk skal kunne velge kjøtt som er produsert på en uverdig måte i supermarkedet og folk skal kunne velge en energikontrakt som ikke tåler konsekvensene når prisene går opp. Det er den liberale doktrinen.»

Gerlaghs løsning er ganske enkel. «Folk som har høy energiregning i forhold til inntekten bør ikke kunne inngå kortsiktige energikontrakter. De skal ha en standard, obligatorisk og langsiktig energipris. Og da vil markedet se annerledes ut.»

energiomstilling

Energiproblemet lover ikke godt for energiomstillingen, frykter Gerlagh. «Det siste året har regjeringen feiret med pengebruk. Plutselig var det lov; de ga ham en godbit. Så nå ønsker de også å kompensere folk omfattende. Forslaget går ut på å redusere energiavgiften for boliger.

«Så den kompensasjonen kommer også til meg, selv om jeg ikke trenger den. Resultatet er at innen få år må andre utgifter kuttes; så lønningene til lærere og sykepleiere forblir lave og det er ingen penger tilgjengelig for energiomstillingen ”.

Hver euro kan bare brukes én gang, sier økonomen. Derfor er det nødvendig å tenke nøye gjennom hvilke tiltak som må iverksettes, dersom man ikke ønsker å havne i trøbbel som regjering senere. Gerlagh: «Det kan også forbedre alle de laveste inntektene, for eksempel gjennom en høyere minsteinntekt.

«Et annet alternativ er å bruke leieavgiften som nå gjelder for alle sosiale boliger i utleieeiendommer med mangelfull energimerke. Dette vil fremskynde energiovergangen. Den nåværende tiltakspakken hjelper ikke tilstrekkelig til energiomstillingen.

^Kommersiell