Norges Høyesterett begynte tirsdag å behandle en sensitiv og potensielt sentral sak for kontroll av ressursene rundt den strategiske arktiske øygruppen Svalbard.
Saken setter den latviske rederen SIA North STAR opp mot den norske stat. Førstnevnte anklager sistnevnte for å ha nektet ham snøkrabbefiskekort i 2019 på kontinentalsokkelen rundt Svalbard.
I kjernen av saken, to forskjellige tolkninger av » Traktat om Spitsbergen »Juridisk UFO signert i Paris i 1920.
Denne avtalen erkjenner » Norges fulle suverenitet » på Svalbard, men gir også statsborgere av avtalepartene rett til å utnytte naturressursene der «på fullkommen likestilling».
Det er i denne egenskapen at Russland opprettholder et gruvesamfunn på dette territoriet som, som ligger like langt mellom det europeiske kontinentet og Nordpolen, bidrar til å kontrollere tilgangen til sin mektige nordflåte til Atlanterhavet.
Tilsvarende mener SIA North STAR at deres fartøy skal kunne fiske snøkrabbe i skjærgården, mens Norge forbeholder seg denne retten for norske fartøy.
Nesten alene mot alle andre underskrivere av traktaten. – rundt førti stater, inkludert Latvia, Frankrike, USA, Storbritannia og til og med Russland –det skandinaviske landet foretar en restriktiv tolkning av traktaten som i sin ordlyd omfatter øyene Svalbard og «ÅÅdets territorialfarvann.
» I samsvar med alminnelig internasjonal bruk betyr territorialfarvann et maritimt område […] 12 nautiske mil »argumenterte representanten for den norske stat, Fredrik Sejersted.
Lenger ut, på en kontinentalsokkel som også kan huse andre ressurser som hydrokarboner eller edle polymetalliske knuter, vil Norge stå fritt til å utøve sine eksklusive rettigheter som kyststat.
Det store flertallet av de øvrige avtalepartene mener på sin side at likebehandlingen av signatarstatene i avtalens ånd bør gjelde hele kontinentalsokkelen rundt Svalbard, et rettsbegrep som ikke eksisterte i 1920.
» Når ingen, ikke engang Norges nærmeste allierte, støtter Norges tolkning, er det fordi den tolkningen er feil. »understreket advokaten til den latviske rederen, Hallvard Østgård, i sin flid.
» Kort sagt, spørsmålet i denne saken er: har vi [Norvégiens, NDLR] rett til kun å utnytte alle maritime ressurser […] Eller bør vi dele dem med det internasjonale samfunnet? » fortalte avisen bakre innleggi.
Som bevis på dens betydning, vil saken bli undersøkt i fire dager av alle dommerne i høyesterettsmøtet i sin helhet og sendt direkte ved hovedkvarteret til det høyeste rettsorganet i landet.
I første instans og etter anke ble SIA North STAR avvist.
I 2019 stadfestet også Høyesterett en bot pålagt rederen, men uten å ta stilling til dette sensitive spørsmålet.
«Subtilt sjarmerende zombieelsker. Hipstervennlig tv-fanatiker. Profesjonell ølnerd. Skaper.»