Sår fra den norske massakren har ikke grodd 10 år etter Breivik-angrepet / Artikkel

Han betraktet seg selv som «Europas frelser»

Breivik var bekymret for ideologien til høyreekstremisme mot multikulturalisme, islam og feminisme. Breivik var overbevist om at det var hans plikt å hindre den europeiske sivilisasjonen i å bli et «islamsk» Europa. Han skrev et manifest på mer enn 1500 sider der han beskrev motivene for handlingene sine, og hovedmålet med terrorangrepene var å gjøre offentligheten oppmerksom på manifestet.

I mer enn to år hadde Breivik bare forberedt seg på et angrep. På ettermiddagen 22. juli 2011 sprengte han en eksplosiv minibuss nær en regjeringsbygning i Oslo sentrum. Eksplosjonen tok livet av åtte mennesker.

Tenåringer drept med hodeskudd

Deretter dro Breivik til øya Nyland, ca. 40 km fra Oslo, hvor ungdomsseksjonen i Arbeiderpartiet arrangerte sommerleir. Breivik var utkledd som politimann. Da han nådde øya, åpnet han ild mot ubevæpnede ungdommer og gårdsarbeidere.

Massakren fortsatte i mer enn en time og Breivik avfyrte minst 189 kuler. Under massakren ropte han: «Dere vil dø, marxister!» Drapsmannen drepte med vilje de skadde ofrene med et kontrollskudd i hodet. Braveik drepte 69 mennesker på øya, hvorav 56 ble skutt i hodet.

Det var ingen steder ungdommene kunne rømme på den lille øya, så mange hoppet i vannet og prøvde å svømme vekk fra øya. De ble hjulpet av modige turister og lokale som hadde det travelt med å redde de unge.

Mer enn en time etter at massakren startet, nådde politiet endelig øya Uteja og Breivik overga seg uten motstand.

Ekstremisme er fortsatt med oss

– Når du først har opplevd noe slikt, vil du aldri bli den samme igjen. Jeg har fortsatt problemer med å sovne, det er frykt. Jeg tror jeg må leve med det resten av livet, sier Astrid Eide Haem til AFP , som overlevde massakren.

VIDEO: Ti år etter den blodigste massakren i norgeshistorien, forsøker overlevende fra Utoya-skytingen fortsatt å utfordre den høyreekstreme ideologien som motiverte Anders Behring Breivik til å drepe 77 uskyldige mennesker. pic.twitter.com/ovYAKqDa8y

– Nyhetsbyrået AFP (@AFP) 21. juli 2021

Hun var bare 16 år den gangen, men nå har Astrida vokst til å bli leder for Arbeiderpartiets ungdomsavdeling.

Torsdag talte han på en minnegudstjeneste dedikert til ofrene for tragedien.

«Dødelig rasisme og høyreekstremisme lever fortsatt blant oss. Du lever på internett, du bor ved middagsbordet, du lever av mange mennesker som andre hører på. Nå må vi en gang for alle si at vi avviser rasisme., vi avviser hat», understreket Astrid i talen.

Statsminister Erna Sulberg talte også under minnemarkeringen og sa: «I dag minnes vi 77 personer som ikke kom hjem. Terrorangrepene 22. juli var et angrep på vårt demokrati.»

«Noen timer etter angrepet ved regjeringshuset var det mange som mente at radikale islamister var ansvarlige. Men det var høyreekstreme som var synderen. Han misbrukte kristne symboler,» sa den norske politikeren Jens Stoltenberg, som var statsminister. Norsk ti år siden. men nå er han generalsekretær i NATO.

«Han vokste opp på gatene våre, han tilhørte samme religion og hadde samme hudfarge som det meste av landet. Han var en av oss. Men han er ikke en av oss som respekterer demokratiet. Han er en av dem som tror han har rett til å drepe for å nå politiske mål”, avslutter Stoltenberg.

Breivik klaget over «umenneskelige forhold» i fengselet

Etter massakren dømte retten Breivik til 21 års fengsel. Dette er maksimumsstraffen gitt i norsk lov. Loven slår imidlertid også fast at spesielt farlige kriminelle kan holdes i varetekt så lenge de fortsatt utgjør en trussel mot samfunnet. Derfor forventes Breivik (42) å sitte i fengsel til slutten av livet.

Breivik klaget over at han ble holdt under «umenneskelige forhold» fordi han satt på glattcelle og hans kontakt med omverdenen var sterkt begrenset.

Men levekårene til innsatte i norske fengsler er blant de beste i verden. For eksempel har Breivik et treromsrom hvor du kan se på TV, spille videospill, lese aviser og besøke treningsstudioet.

Markeringen av tragedien overskygges også av at den norske regjeringen og familiene til ofrene ennå ikke har klart å bli enige om den mest hensiktsmessige utformingen av monumentet over ofrene. Opprinnelig var det planlagt å implementere ideen om et minnesår av den svenske kunstneren Jonas Dalberg, som så ut som et hull skåret i fjellet. Prosjektet vakte imidlertid sterk motstand, så regjeringen bestemte seg for å erstatte det med en annen løsning basert på 77 bronseskulpturer.

– Det er synd at Norge ennå ikke har etablert et monument over Utah ti år etter terrorangrepene, sa Tonje Brenna, tidligere viseleder i Arbeiderpartiets ungdomsgruppe.

Den beste responsen på hat er kjærlighet.

Etter massakren fryktet man at Freach kunne ha en tilhengerskare som forsøkte å utføre lignende angrep i Norge og andre deler av verden, men det var relativt få slike angrep motivert av høyreekstreme ideologi og hat mot islam.

22. juli 2016, nøyaktig fem år etter Breivik-massakren, skjøt og drepte en 18-åring i München, Tyskland, ni mennesker, og begikk deretter selvmord. Det blodigste angrepet i sitt slag fant sted i mars 2019 i New Zealand, der en australsk statsborger bevæpnet med skytevåpen invaderte Christchurch-moskeen og drepte mer enn 50 mennesker. Han var også inspirert av høyreekstreme ideologi.

«Breivik er fordømt, han sitter i fengsel. Men ideologien hans er fortsatt der ute. Derfor må vi fortsette å kjempe mot ham, og jeg tviler på at tiden kommer da vi kan si at vi har vunnet denne kampen,» sier fhv. Norges statsminister Jens Stoltenberg.

«Breivik ville angripe et fritt, åpent og demokratisk samfunn», i et intervju med CNN Stoltenberg bemerker. Derfor ville det beste svaret være mer åpenhet, enda mer demokrati. På denne måten skal vi vise at han ikke har vunnet, vi har vunnet. Breivik viste hat, men det beste svaret på hat er kjærlighet.»