En mistenkt spionasjemann arrestert i Norge, plaget av sin russiske nabo – Liberation

Øynene vendte seg mot naboen. Norge, som deler en 198 kilometer lang grense med Russland i det fjerne nord, har mangedoblet arrestasjonene de siste dagene og sier seg forberedt på å styrke sin sikkerhet. Siden krigen startet i Ukraina har klimaet på grensen vært spesielt anspent. Igjen på tirsdag meldte Norsk kontraetterretningstjeneste (PST) arrestasjonen av en angivelig ulovlig russisk agent. Det er åpenbart mistanke om at han er en spion som prøver å permanent infiltrere landet for å veve et nettverk av kontakter, etablere informasjonskanaler og komme inn i sirkler med sensitiv informasjon. Ifølge PST utga han seg som en brasiliansk etterforsker.

Han ble pågrepet mandag morgen da han var på vei til jobb ved Universitetet i Tromsø nord i landet, ifølge NRK. Han arbeidet der med norsk politikk i det fjerne nord og med hybride trusler (et begrep som særlig dekker skremsels- og andre desinformasjonskampanjer for å destabilisere motstanderen). Ifølge lokale medier ankom den offisielt 37 år gamle mistenkte universitetet høsten 2021 og bodde alene i denne byen som ligger i Arktis, en svært strategisk region. «Jeg kan fortelle at han har oppholdt seg i Canada før», angitt nummer 2 av PST, Hedvig Moe, med AFP. Flere kanadiske medier melder at den mistenkte, som de identifiserer som José Assis Giammaria, hadde studert ved Center for Strategic, Military and Security Studies ved University of Calgary i Alberta.

Giammaria ble varetektsfengslet i fire uker mens anklagene ble bekreftet. «Vi vil prøve å finne ut om han var skyldig i spionasje, men selv om han ikke var det, oppførte han seg som et verktøy for russisk etterretning som vi ikke vil ha i Norge.» Hedvig Moe la til. Arrestasjonen hans kunne ha skjedd innenfor rammen av et samarbeid med andre etterretningstjenester, opplyste PST, uten imidlertid å spesifisere hvilke. «Vi mener at han bør utvises siden han representerer en trussel mot nasjonens grunnleggende interesser.» fortsetter nummer 2. Ifølge henne er det vanlig at illegale agenter tar identiteten til en person som døde i et land som ikke har et veldig strengt nasjonalt register. I likhet med landene i Sør-Amerika, sa han og antydet at dette er tilfellet med den mistenkte, men uten å bekrefte det.

Pågripelser av illegale agenter er ekstremt sjeldne. Den mistenktes advokat, sitert av norsk presse, sier han benekter anklagene og er det «i krasjen». Også den russiske ambassaden i Norge reagerte på denne saken onsdag, i en e-post til AFP, og forsikret at den ikke visste det. «hvem eller hva handler det om» Han understreket også det spente klimaet på grensen mellom de to landene og vurderte det «Generelt har spyware blitt aktivt promotert i Norge i det siste.» I forrige uke fordømte ambassaden allerede «psykose» Norsk.

Mistenkelige droneflyvninger

Arrestasjonen av denne angivelige illegale agenten kommer bare en uke etter flere arrestasjoner av russiske statsborgere anklaget for ulovlig flyvning med droner eller brudd på fotograferingsforbud på norsk jord. Siden invasjonen av Ukraina har Norge forbudt russere å fly over landets territorium, enten med fly eller drone. Enhver overtredelse kan straffes med inntil tre års fengsel. Stilt overfor mangfoldet av ulovlige flyvninger på sitt territorium, rettet Norge fingeren mot naboen. «Selvfølgelig er det uakseptabelt at utenlandsk etterretning flyr droner over norske flyplasser, Statsminister Jonas Gahr Store hadde reagert noen timer etter en ny passasje av en maskin av denne typen over Bergen lufthavn, den andre byen i landet. Russere har ikke lov til å fly droner i Norge.»

Minst syv russiske statsborgere ble arrestert på denne måten. Droner har også blitt sett nær offshore oljeplattformer, noe som har fått Oslo til å skjerpe sikkerheten rundt disse strategiske infrastrukturene. Skip, fly og nasjonalgardesoldater ble utplassert. Den norske regjeringen blir spesielt forsiktig, spesielt ettersom landet nå er Europas viktigste gassleverandør siden reduserte russiske leveranser i forbindelse med krigen i Ukraina.

I begynnelsen av oktober var det snakk om å øke forsvarsbudsjettet med 9,8 % i 2023. Denne økningen kunne direkte målrette dens etterretningskapasitet i det fjerne nord og dens ammunisjonslagre. I slutten av september sa landet til og med at det var klart til å stenge grensen for russiske borgere med europeiske turistvisum fra Schengen-området, og dermed etterligne Finland. Norge har ennå ikke tatt dette steget, men «Disse endringene kan skje på kort sikt», Den norske justisminister Emilie Enger Mehl hadde advart da.