I anledning Wardrunas konsert på årets Motocultor Festival ga Einar Selvik, leder av det norske neofolkbandet, et intervju til Tetralens for MetalZone.
Selvik gjorde seg først bemerket bak trommene til black metal-bandet Gorgoroth, men siden 2003 har han vært dedikert til Wardruna, hvis siste album, Kvitravn, ble gitt ut i 2021 via Columbia Records.
Når Tetralens spør ham om hans 20 år lange karriere og spør om han tar seg tid til å huske hva han har oppnådd, svarer han: «Jeg tenker egentlig ikke på det. Andre mennesker tenker på det, men jeg gjør bare mine ting og fortsetter å jage sanger. Jeg vil stoppe ved disse tingene når jeg blir gammel og ikke lenger har muligheten til å gjøre alt dette. Samtidig er jeg takknemlig for å kunne gjøre dette arbeidet hver dag. Det faktum at musikken vi lager og spiller snakker til folk på det nivået er selvfølgelig dyptgripende. Det er en ære for meg å være en del av dette eventyret. Så ja, så lenge jeg har noe å si så fortsetter jeg. Og den dagen jeg ikke har mer å si, slutter jeg. Så, her er det 20 år til, forhåpentligvis!»
Nedenfor diskuterer den produktive musikeren de ulike musikktypene som har dukket opp i Norge, fra black metal til skandinavisk folkemusikk, og hva som gjør dem unike: «Jeg kan bare snakke for meg selv, men grunnen til at jeg elsket tidlig black metal, så vel som tradisjonell musikk, er at på alle disse områdene er ideene bak musikken like viktige som musikken i seg selv. Det kan til og med være viktigere enn hvor fort du spiller eller hvor bra instrumentene dine låter. Teknikken er sekundær. Det er mer et spørsmål om følelser, om følelse, om atmosfære. Det var dette som ga black metal dens enorme kraft i begynnelsen. Da det forsvant, mistet black metal kraften. Men det er ikke eksklusivt for metall eller det vi gjør. Dette er noe som også finnes i verdensmusikkbegreper, som i det gamle historiske begrepet «verdslig musikk». Ideene bak musikken er like viktige som selve musikken.»
Han legger til : «Og selvfølgelig spiller naturen en viktig rolle [la musique que nous jouons dans le Nord]. Det er naturen som skaper kultur. Og for oss er det uansett stedet der vi skaper det. Black metal har sitt opphav i miljøet vårt og kulturen i seg selv er formet av det. Vår tradisjonelle musikk er [souvent considérée comme] veldig mørkt, melankolsk og uhyggelig, men vi oppfatter det ikke slik. Du vet, for oss er hun ikke mørk eller grublende. «Hun er bare vakker.»
På et tidspunkt påpeker han: «Jeg tror metalheads har et stort behov for atmosfære, for å bli fysisk beveget av musikalske uttrykk. Derfor liker mange som liker metal også klassisk musikk. Gå og se en klassisk musikkkonsert, og du vil se at det er veldig rørende.»
På spørsmål om hva han synes om allmennhetens nye entusiasme for «hedensk» musikk takket være TV-programmer som Vikings, The Last Kingdom og andre, svarer han: «Det er fantastisk. Hvorfor ikke ha det? Du vet, det var ikke så lenge siden at rock og metal var en del av mainstream. Hvis folk liker en form for musikk, hvis det gir gjenklang med dem, bryr jeg meg ikke om hva deres nasjonalitet er.» «, hans alder eller noe sånt. Jeg bryr meg ikke.»
– Uansett hvor vi spiller i Frankrike, USA, Tyskland eller hjemme i Norge, er det eldre, barn, folk som går på jazz eller klassisk musikk. Det er også metallhoder. Det er en merkelig familie som kommer sammen. Alle etnisiteter er representert. Det er så vakkert og mektig å finne seg selv i det. Så ja, alle er velkomne.»
Han legger til : «Du vet, det faktum at jeg snakker med disse menneskene er ikke noe jeg kan kontrollere eller ønsker å kontrollere. Jeg er beæret. Og selvfølgelig, bare fordi musikken din vises i et TV-program betyr det ikke automatisk at du er vellykket. Den eneste grunnen til at det var en suksess for oss er fordi folk likte det de hørte. De ga oss en plattform og heldigvis likte mange som hørte musikken vår den. Naturligvis er jeg takknemlig for dem. Vi kan alltid kritisere TV-serier, videospill eller andre for deres mangel på historisk sannhet. Men de prøver ikke å være det heller. De prøver å underholde folk. Og jeg vil si at de eliminerte noen stereotyper og skapte nye… [Rires] Men generelt er det veldig positivt.»
Han avslutter på dette punktet med å si: «Det vil alltid være folk som prøver å bruke kultur til religiøse eller politiske formål, som alltid har eksistert. Og dessverre vil det alltid eksistere. Men hvorfor ta mer hensyn til dem? Jeg bestemte meg for lenge siden at jeg heller ville fokusere energien og stemmen min på de tingene jeg støtter i stedet for noe jeg er imot. Det er veldig kontraproduktivt.»
På spørsmål om hans ønske om å fortsette å eksperimentere med Wardrunas lyd, innrømmer han: «På en måte føler jeg at jeg alltid jobber på samme måte. Det er alltid sporene jeg jobber med som bestemmer hvilke instrumenter jeg bruker, hvor jeg spiller inn, og alle disse variablene. Jeg prøver å komme så nært som mulig til temaet jeg jobber med. Det er dette som kjennetegner musikken min og det kommer jeg til å fortsette med. Jeg vet ikke hvor dette vil ta meg. Jeg prøver bare å være tilstede i øyeblikket og gå med sangene dit de tar meg. Dette er planen.»
Om tetralener
Dette intervjuet ble utført av Tetralens, som også er eier av alle bildene du så ovenfor.
Tetralens er en fotograf med base i Paris. Hvis du vil chatte med henne om arbeidet hennes og/eller samarbeide med henne, finner du all informasjonen hennes nedenfor!
TETRAlens samler alle uttrykkene fra mitt fotografiske arbeid, nyere eller flere år gamle. Jeg presenterer hovedsakelig et utdrag av mine live konsertopptak, hovedsakelig fra Metal og Rock scenen, samt en liten beskrivelse av mine andre fotografiske emner, som landskap, detaljer og arkitektur. Siden jeg kan huske, har jeg alltid ønsket å fange gjennom linsen min det øynene mine ønsket å forevige: skarpheten til et lys, styrken til et øyeblikk, mykheten i et blikk, energien til et øyeblikk, de tingene som gjør vakreste verden. Siden jeg var veldig ung har denne lidenskapen fulgt meg i mitt daglige liv eller på mine reiser, øynene mine ser stadig på naturen, byene og menneskene som en inspirasjonskilde for å gi næring til mitt kunstneriske uttrykk. Den mest emblematiske kanalen er levende musikk, begivenheter der mennesket er en vektor for de mest positive vibrasjonene.
«Hipstervennlig student. Coffeeaholic. Popkulturinteressert. Uunnskyldende tv-elsker.»